Endelig tilbake - høst 2020
Det er helt utrolig hvor fort tiden går. Plutselig var det en ny årstid, og mange måneder siden jeg var her inne sist. Det har ikke manglet på vilje eller ønske, tiden har bare ikke strukket til. Siden vi kom hjem fra sommerferie på Tysnes, har vi ferdigstilt oppussingsprosjektet her hjemme, og vi har nå et helt nytt hus! Eller det føles hvertfall sånn.
Men å pusse opp tre bad, vaskerom, soverom, garderobe, vindfang, gang +++, tar på! Selv om vi ikke fysisk har stått og malt veggene selv, er det mye som skal følges opp. Og det er vel ikke til å stikke under en stol at ganske mye har falt på meg, naturlig nok. Jeg har jo litt erfaring med å følge opp en byggeplass..
Og mens jeg har hatt lyst til å skrive noen ord her inne, har høsten både kommet og nesten gått. De sterkeste fargene på trærne har allerede begynt å falme litt, og de siste nettene har vi hatt den første frosten (og snøen!). På tur med Zimba har jeg sneket med meg kamera, og mens hun har snust i gress og grøfter har jeg forsøkt å forevige litt av magien med denne årstiden som jeg elsker. Jeg skulle ønske den kunne vare litt lenger, og vinteren være litt kortere.
Forrige helg klarte jeg å få med meg både far, Lillebror og Zimba på tur til Lensene før frokost og før dagen var ordentlig i gang. Jeg våknet til et nydelig lys utenfor soveromsvinduet, med en sol som så vidt klarte å bryte igjennom tåka. “Jeg stikker på Lensene med kamera!” ropte jeg og fikk på meg fillene. Og før jeg visste ordet av det, hadde halvparten av familien kledd på seg og ville være med. SÅ koselig! Storebror har blitt så stor, at han ble hjemme og ordnet seg selv. Igjen; hva skjer med tiden?!?
Og Lensene skuffer aldri. Vakre farger, vann og tåke. Og vi var ikke de eneste med kamera på Lensene, jeg tror vi møtte hele fotoklubben i Fet der nede.
Jeg har store planer om å fortsette å skrive noen ord her litt oftere. Jeg syns jo at det er så gøy å både lage innleggene og å se tilbake, så det vil jeg gjerne fortsette med. Jeg har planer om å vise hele oppussingen på bloggen, jeg må bare få tatt noen fine bilder og forsøkt å sette sammen det store materialet jeg faktisk har, med bilder og tegninger. Det er mange “lekre” før-bilder som venter på å bli tatt frem igjen. Grøss og gru…
Nå er det kvelden her, til store tunge regndråper utenfor vinduet.