Tett tåke

Tåke, vått gress og kaldt regn i lufta. Nå er det ordentlig november.

Forrige helg var vi en tur med Bæmmæmm på Losby Gods, og ruslet rundt på golfbanen som var stengt ned for sesongen. Det var så tett tåke, at det var ikke mange meterne vi så fremfor oss. Men for et vakkert landskap! Det ligger noe eget og trolsk over en søndag i kald luft omgitt av tett tåke.

Landet stenger ned mer og mer, og vi er tilbake til hjemmekontor, munnbind alle steder ute, spriting av hender i det uendelige, og avlyste håndballkamper med Storebror i helgene.

Det er lett å kjenne litt på tungsinnet når det blir mørkere og kaldere, og de tingene vi tidligere har tatt for gitt, er vanskelige å få til nå. Da gjelder det å ta vare på de små tingene vi fortsatt kan gjøre. Som å gå en tur ute i naturen sammen med de vi er glade i. For naturen er fremdeles tilgjengelig, og den kan brukes når som helst! Jeg elsker å rusle sånn ute og kjenne at kinnene blir kalde, og fingertuppene også, fordi jeg må ha dem utenfor vottene for å få tatt bilde. Når jeg kan dilte etter de andre fordi jeg alltid skal stoppe så mange steder og ta bilder, og se de gå der foran og leke med Zimba og skravle om alt og ingenting. Det er hverdagsglede for meg.

Jeg husker da vi hadde første runde med nedstengning her i Oslo og Viken i mars, og vi sa: “heldigvis er det vår og lyst, og ikke midt i mørkeste november!” Ja, nettopp. Da var vi her igjen da…