Når du rekker å få med deg soloppgangen

En morgen i juleferien tok jeg med meg Zimba og kameraet på morgentur opp på den lille knausen rett ved huset. Stort sett sov jeg forbi soloppgangene i ferien, og nå som hverdagen er igang igjen er jeg godt på vei til jobb før sola har begynt å tenke på å gløtte over åskanten.

Men se på det lyset! Det er mørkt store deler av dagen enda, men så snart vi er på “riktig” side av nyttår, er det akkurat som om det skjer noe med lyset. Sola snur, lyset blir sterkere, klarere, varmere og det varer akkurat litt lenger for hver dag.

Denne morgenen fikk jeg altså med meg hvor magisk det kan være akkurat når sola titter igjennom trærne. Det var snø på bakken og kaldere i lufta, og rimet på trærne glitret som diamanter i sola. Hun lille frøkna som var med meg fikk løpe rundt uten bånd der inne i skogen, og koste seg maks.

Jeg håper på noen flere slike dager, før våren kommer for fullt. Noen flere dager hvor vi kan ake og gå på skøyter. Eller nyte soloppgangen med et lite snødryss på bakken. Veldig enkel hverdagslykke for en som er glad i kameraet sitt.