Prosjekt Baderom

Nå altså. Nå må det bare skje. Prosjekt BADEROM må endelig få luft under vingene og lanseres!

Omtrent på denne tiden i fjor var jeg også skråsikker i min sak: badene våre skulle pusses opp i 2019. Nå, ett år senere er badene like forferdelige, og jeg kjenner at det begynner å gå på livskvaliteten løs. Badene våre er fra midten av åttitallet og var det eneste vi ikke pusset opp da vi flyttet inn for åtte år siden.

Nå holder de faktisk ikke lenger, og vi er rett og slett nødt til å få satt dem i stand. I samme slengen vil jeg flytte noen vegger for å lage et walk-in closet i tilknytning til soverommet vårt, og legge til et bad i andre etasje for gutta.

Tegningene er nesten ferdige, og har vært det lenge. Det er bare latskap at jeg ikke har klart å ferdigstille dem. Men denne helgen er målet å lage ferdig tegningene og beskrivelsen, slik at vi kan få inn noen tilbud. For hva denne herligheten kommer til koste, vil jeg ikke tenke på engang.

Men nå drømmer jeg stort sett daglig om et deilig soverom med rolige farger og mykt teppe på gulvet. En garderobe hvor jeg faktisk får plass til klærne mine, og et bad hvor dusjen fungerer. Jeg har konseptet sånn noenlunde klart. Hvertfall i hodet.

Det hjelper jo ikke at jeg i tillegg har blitt helt opphengt i å rydde. Jeg har lyst til å få orden i rekkene, en gang for alle, da jeg syns vi bruker altfor mye tid på rydding. Det er bare det at det er så lite tilfredsstillende å rydde i et hus som trenger oppussing og et løft både her og der. Etter åtte år med små barnehender på alle overflater, trenger både stue og kjøkken et malingsstrøk. Bod og loft er flyt til randen av leker, gamle klær, telt og cder. Håpet er at vi kan sette igang jobben med badene, også kan vi selv utføre de andre tingene.

Det er mulig det også er et sikkert vårtegn at ryddelysten kommer snikende ;)

Søndag, skogstur, sol og belgiske vafler

En fin og rolig helg går mot en ny uke.

Helgen startet med Disney On Ice for gutta som var der sammen med tante og onkel. Kjempestas, og begge gutta kræsjet momentant da vi kom hjem sent fredag kveld. Ellers har vi tatt det med ro, avbrutt av en barnebursdag, en kinotur med Farfar, litt rydding og skogstur med Zimba. En deilig og fin helg hjemme.

Nydelig sol, lett rim på bakken og fine bakker å løpe i!

Zimba begynner å bli så flink til å gå tur, og vi øver hver dag, inspirert av det samme tv-programmet som alle andre hundeeiere; “Fra bølle til bestevenn” på NRK. Jeg syns jeg møter mange flere hundeeiere som gir kommandoer og øver med godbiter når jeg er ute på tur nå, enn det jeg gjorde for noen måneder siden, hehe

Zimba får løpe litt uten bånd når hun er på tur med meg. Hun tar seg noen runder rundt trærne, også kommer hun pilende tilbake igjen. Hun går aldri langt, og hun er så flink.

I dag ble det belgiske vafler til frokost. Eller formiddagsmat, kan vi kanskje kalle det. En hit blant de tobeinte, og den firbeinte var ikke akkurat noe mindre gira på vafler. Stort sett googler jeg bare en ny oppskrift på belgiske vafler hver gang jeg lager det, men denne gangen ble røra så fin, så jeg måtte notere meg oppskriften til neste gang:

Straks en ny uke, håper den blir fin!

Når du rekker å få med deg soloppgangen

En morgen i juleferien tok jeg med meg Zimba og kameraet på morgentur opp på den lille knausen rett ved huset. Stort sett sov jeg forbi soloppgangene i ferien, og nå som hverdagen er igang igjen er jeg godt på vei til jobb før sola har begynt å tenke på å gløtte over åskanten.

Men se på det lyset! Det er mørkt store deler av dagen enda, men så snart vi er på “riktig” side av nyttår, er det akkurat som om det skjer noe med lyset. Sola snur, lyset blir sterkere, klarere, varmere og det varer akkurat litt lenger for hver dag.

Denne morgenen fikk jeg altså med meg hvor magisk det kan være akkurat når sola titter igjennom trærne. Det var snø på bakken og kaldere i lufta, og rimet på trærne glitret som diamanter i sola. Hun lille frøkna som var med meg fikk løpe rundt uten bånd der inne i skogen, og koste seg maks.

Jeg håper på noen flere slike dager, før våren kommer for fullt. Noen flere dager hvor vi kan ake og gå på skøyter. Eller nyte soloppgangen med et lite snødryss på bakken. Veldig enkel hverdagslykke for en som er glad i kameraet sitt.

Er det vår snart?

Det slår aldri feil.

Julepynten har ikke engang kommet inn på loftet før jeg tror det er vår. Bort med nisser og skjegg, og inn med påskeliljer og sol! Det var Ikea som var så innmari tidlig ute med vårblomstene, så da måtte jeg bare ha et par. Det passer ikke så veldig godt til julestjerna som enda ikke er død, det er liksom to årstider samtidig på kjøkkenet.

Men pytt, det er ikke så farlig. Sammen med insekthotellet jeg fikk fra bestevenninnen min, vil jeg si at vi er ganske så klare for vår her.

Og se på hun her!

Vokser i et forrykende tempo! Nå er hun 1,5 år, har akkurat vært igjennom sin andre løpetid og begynner endelig å roe seg litt. Hun har blitt ordentlig bred og fin over brystet, og er en god og kosete hund. Og for akkurat ett år siden, kom hun til oss etter å ha vært hos en annen familie en stund først.

Jeg må vel kanskje vente bittelitt til på ordentlig vår, men mens jeg venter er det hvertfall vårstemning på kjøkkenet. Må bare ta knekken på den julestjerna..

Siste feriedag for denne gang

Sånn! Da var det meste klart, tror jeg. Siste feriedag for denne gang, og de siste dagene har jeg ryddet, kastet og vasket for et nytt år. Jeg vet hvor hektisk hverdagen er, så det å starte året med litt orden i rekkene, gir sjelefred. Siste rest av julepynt er ute, og Storebror lurte på hvor i all verden juletreet var blitt av. Det har jo vært ute av huset i fire dager allerede, så de er ordentlige oppvakte de jeg lever med…

Jeg har ryddet i boden, tømt klesskapene til gutta for klær som ikke passer lenger, kjørt til nærmeste Røde Kors-boks med hvertfall seks poser med klær, vasket kjøleskapet og vasket fett fra alle åpne hyller på kjøkkenet. På vaskerommet er det helt tomt, men jeg har ingen forhåpninger om at det vil vare så veldig lenge. Gutta har fått nye matbokser, og vi er klare for hverdagen igjen! Den største utfordringen blir nok å få oss alle opp før klokken sju om morgenen. Vi har sovet til både ti og elleve i ferien, -og hjelp, hvordan skal dette gå??

Kontor, hobby, musikkrommet er også klar for et nytt år. Stappet med gitarer, bilder, bøker og hobbyting, står det klart til både lekselesing og jobbing. Kom arbeidslyst - ta meg med storm!

Winter Wonderland

Mens vi blåser helt overende her på Østlandet, kan man jo drømme om hvite, fine dager på fjellet.

Bare et par dager igjen før det er tilbake til hverdagen, og tro det eller ei, men jeg syns det skal bli litt godt. Forsøke å snu døgnet tilbake til normal døgnrytme igjen, finne tilbake til rutiner med middager og lekser, og hilse på fine kollegaer igjen.

Nå sies det at det skal være mildvær til mars, så dette er kanskje det siste vi får se av snø på en stund.

OK. Det skjedde jo hyggelige ting i 2019 også da.

Jeg syns plutselig at den siste bloggposten ble litt negativ, så da måtte jeg ta et lite dykk ned i arkivet, og se hvilke fine og positive ting som også skjedde i 2019.

For i tillegg til at det var et litt røft år, skjedde det jo også mange hyggelige ting. Året består jo faktisk av 365 dager, og ingen av dem er like.

Så: her kommer noen highlights:

Bryllup i India!

Vi var så heldige å bli invitert i bryllup i India, og for en tur! Vi bodde på et gammelt fort, med absolutt all tenkelig luksus tilgjengelig. Vi fikk være med på både tradisjonell indisk bryllupsseremoni, og mer vestlig bryllupsfeiring. Helt fantastisk, og noe som ga minner for livet.

Oppussing av sommerhus på Tysnes

Vi pusset opp vårt fantastiske sommerhus Haugen i løpet av en hektisk uke. Deretter hadde vi fire helt nydelige uker med ferie på verdens fineste plass.

På den gamle bloggen kan du se mange innlegg med før og etter-bilder. Gå for eksempel inn HER.

Dyrket valmuer i hagen

Etter at drivhuset mitt ble tatt av vinden (ikke på den romantiske måten) i 2018, har det ikke blitt så mye dyrking som jeg skulle ønske. Lykken var derfor stor da jeg klarte å dyrke frem min favorittblomst valmuer, i tillegg til en hel blomstereng med blomster i min egen hage.

Familien

Mange fine øyeblikk med de som betyr mest, og i tillegg fikk vi oss hund!

Nå tror jeg at jeg er ferdig med årets vareopptelling, og er klar for at 2020 kan begynne!

Velkommen 2020. Så innmari!

Nå var det virkelig på tide å kunne bla om til et nytt år på kalenderen. Jeg er så ferdig med 2019, og dette året kan bare ta seg en bolle.2019 har bydd på så mange utfordringer, eller skal jeg være ærlig og si at det har vært et helt jævlig år? Så mange rundt meg har opplevd store, livsomveltende ting som selvfølgelig har påvirket dem, men også meg i stor grad. Kanskje mer enn jeg trodde da jeg stod midt i det. Det har vært triste og vonde opplevelser, og det har vært som om de har kommet trillende som perler på en snor. Hverdagen har vært tøff og krevende, og vi har virkelig fått kjenne på hva det vil si at kjærligheten, hverdagen og livet er skjørt (for en klisjé! Men noe blir vel ikke en klisjé med mindre det er sant?).

Det å “bikke” over i et nytt år gir alltid litt ekstra rom for ettertanke. Det er som om man har fått en ny sjanse. En sjanse til å starte om igjen. Prøve igjen. Fjoråret bød på noen ordentlig dype daler, og før juleferien kjente jeg at jeg var sliten. Juleferien kom ikke et sekund for tidlig.

Så når jeg sitter her og tar vareopptelling av 2019, hva skal jeg ta med meg videre til 2020, og hva kan godt få lov til å bli værende igjen i fjor?

Jeg skal fortsette å holde meg unna sosiale medier. Omtrent halvveis ut i 2019 lot jeg Instagram seile sin egen sjø, og for en bra beslutning! Å tilbringe mindre tid på sosiale medier, har uten tvil gjort meg godt. Å ikke være så opptatt av hva alle andre driver med til enhver tid, og ikke sammenligne livet sitt med alt en ser på sosiale medier, er virkelig en befrielse. Så det er en helt åpenbar ting jeg tar med meg videre.

Når man tråkler seg igjennom de mørke dalene, oppdager man plutselig at det er noen som går der sammen med en. Min aller nærmeste holdt meg i hånden, selv når jeg snublet meg litt gjennom livet. Jeg har også fått noen nye nære, fine vennskap gjennom et tøft år, og de jeg hadde fra før består fremdeles. Å oppdage at det er mange som er glad i en, selv når man har det vanskelig, gjør at man får tillatelse til å bli litt gladere i seg selv også. Jeg skal fortsette med å framsnakke meg selv til meg selv, og bli bittelitt gladere i den personen jeg er.

Jeg skal spise flere middager sammen med familien min, gå lengre turer med hunden, ta flere bilder, oppleve mange netter med midnattssol, velge noen kule fliser til badene mine, plukke grøftekantbuketter, lage pai med bringebær, ake i akebakken, kjefte på slappe unger, gjøre lekser og fortsette å ligge på sofaen med god samvittighet. Helt konkret var det visst ikke så mye å legge igjen i 2019. Det handler vel om at alt man opplever, både trist og fint, gjør en til et litt klokere, mer sammensatt og reflektert menneske.

Og ja, en ting til jeg skal fortsette med i 2020 er å blogge! Det gir meg så mye glede og inspirasjon å både ta og redigere bildene mine, og å prøve å sette sammen en tekst. Kort eller lang. Overflatisk eller personlig. Og som du ser, denne bloggen er helt ny. Jeg har blogget i nesten ni år, men da på en annen plattform. HER kan du finne min gamle blogg. Jeg følte at tiden var inne for å endre litt i utseendet på bloggen, og gjøre den litt enklere. Jeg vil ikke ha så mye staffasje. Kun bilder og tekst. Jeg håper du vil følge meg videre her, og legg gjerne igjen en like eller en kommentar om du føler for det. Jeg blir veldig glad for å høre fra deg!

2020 må bare komme og ta meg med storm! Hvem vet hva dette året vil inneholde av medgang og motgang?

Jeg vet hvertfall at jeg ikke knekker så lett, så 2020, jeg er klar!