Tilbake i hjemmekontor

Plutselig var vi visst tilbake i hjemmekontor igjen. Jeg syns det er litt skummelt at vi igjen må holde oss hjemme, gå med munnbind og ha strenge restriksjoner på hvem vi er sammen med. Jeg, som alle andre, er så lei av dette viruset. Jeg har lyst til å gå ut og spise med venninnene mine, kanskje danse litt, møte de vi vil når vi vil, og leve sånn vi er vant til. Samtidig har jeg ikke så mye å klage over, ingen jeg kjenner har blitt ordentlig syke og jeg har alle mine i god behold. Men jeg ser at det påvirker oss alle sammen. Gutta får ikke feiret Halloween som de pleier, og de begynner å bli ordentlig lei av å vaske hendene hver time gjennom hele skoledagen og å bare forholde seg til sin kohort. Til helgen er det håndballcup, og det blir liksom litt stusselig med kun én tilskuer på tribunen per barn. Men vi må bare gjøre så godt vi kan, og bidra til at alle sammen kan få feire jul med de vi er glad i.

For meg er det enda veldig lenge til jul, men jeg ser at det allerede har kommet både juleskum og julepynt i butikkene (!). For meg er det litt (altfor) tidlig! Jeg elsker høsten med sine fine farger og krispe luft, og jeg håper ikke snøen kommer før om lenge lenge. Ennå er skogen utenfor huset full av fine farger og snøen lar heldigvis vente på seg. Det bøtter ned nesten hver dag, men jeg velger koselig regnvær foran snø anytime.

Vi er så heldige å ha skogen rett utenfor døren, og en fin ting med å ha hjemmekontor er at man kan ta en tur i skogen med Zimba mens det enda er lyst ute. Etter at vi stilte klokka har det blitt enda mørkere på ettermiddagen, så det er godt å kunne bevege seg ute mens det enda er litt dagslys.

Akkurat i dag er det strålende solskinn, så jeg tror Zimba skal få seg en fin tur ut snart. Man kan bli litt tett i hodet av å være på teams-møter hele dagen. Phu!