Tysnes 2022

Endelig har ferien begynt! Vi har bare vært her noen dager, men jeg føler vi har vært her i ukesvis allerede. Jeg kan ikke huske å ha kommet så fort inn i feriemodus noensinne. Skuldrene er lave, humøret bra og det er så deilig!

Vi sover når vi er trøtte og står opp når vi føler for det. Lyst er det jo hele døgnet her uansett.

Far rører sammen deig til rundstykker på kvelden, så vi får nystekte rundstykker til frokost dagen etter. I går hadde vi en helt nydelig dag med masse sol og varmegrader, og vi tilbragte selvfølgelig deler av den på stranda. Far i huset satte ut båten, så nå er det fisk til middag hver dag fremover.

Det skyet raskt over mot kvelden i går, men jeg hadde troen på at det skulle bli en fin solnedgang allikevel. Jeg og Storebror kastet oss i bilen da vi så det kom en liten sprekk i skydekket, men vi fikk kun et glimt av solen som drikker vannet i Vestfjorden. Vakkert det også.

Men vi har mange kvelder foran oss til å jakte vakre solnedganger, så det er ingen fare.

Vi har et par prosjekter i år, vi har blant annet lyst til å ordne terrassen rundt huset. Den er skakk og rar og ikke trygg å gå på lenger. Den er generelt bygd opp av for dårlige materialer, så vi må gjøre noe. Vi får se i morgen, om vi kan få laget et par skisser av hva vi ser for oss. Vi skal hvertfall hente noen hagemøbler vi har fått i nærområdet, det blir bra!

—- God natt fra huset på Haugen —-

Helt ny i verden - Wilhelm

Jeg har blitt tante!

Dette lille, fantastiske nurket her har min lillesøster og svoger nettopp blitt foreldre til, og han er selvfølgelig bare helskjønn! Lille Wilhelm er født i slutten av april, og jeg fikk lov til å ta noen bilder av den nyfødte. Den lille bamsen har jeg heklet, så den fikk lov til å være med.

Han er selvfølgelig verdens fineste, skjønneste og deiligste lille unge. Ikke lager han spesielt mye lyd heller, og det er jo praktisk når vi skal på ferie sammen om et par dager... <3

Jeg hadde siste jobbdag i dag, og på lørdag setter vi oss på flyet nordover til Tysnes. Gleder meg helt vilt til å være der i minst fem uker! Koffertene er pakket med tegnesaker, kamera, heklegarn og broderi, så dette kommer til å bli bra!

JIPPI! Nå er det sommer!

Det blomstrer og blomstrer...

Jeg fikk ikke like mange rosa peoner som hvite, men det kom da noen. Jeg elsker peoner, og gleder meg stort over å følge med hver dag fra hagen om knoppene har sprunget ut eller ikke. De rosa er så utrolig skarpe i fargen, og ga ordentlig liv til stua i et par dager

I morgen går vi inn i siste uken med jobb før det er ferie, og det skal bli så godt!

Gleder meg så utrolig til å komme til Tysnes og huset vårt på Haugen. Om det blir fint vær eller dårlig vær, har ikke så mye å si, jeg skal kose meg, slappe av og bare være uansett. Vi har et par prosjekter vi håper vi får gjort, men med så utrolig høye priser på byggevarer, får vi se hva vi får gjort.

Nå er det natta herfra, etter en fin og avslappende helg.

———— Kristine ————

Litt helg

Syrinsesongen er for lengst over, men jeg glemte helt å legge ut disse fine bildene av noen lilla syriner som jeg stjal fra naboen. De har et stort syrintre, så jeg tenkte at de sikkert ikke kom til å oppdage det uansett ;)

Er det en lukt jeg skulle ønske det var mulig å sende ut gjennom nettet, så er det lukten av syriner! Den gir løfter om sommeren som er rett rundt hjørnet.

Apropos lukt; til bursdagen min i mars fikk jeg denne fine diffuseren som jeg kan ha all mulig slag lukt i. Mine favolirtter er lavendel og mynte. Den sender ut deilig duft i rommet, og om kvelden kan den lyse. I tillegg syns jeg den er veldig fin å se på!

Her om dagen lagde mannen en veldig enkel og nydelig pide-pizza, med kun olje, hvitløk, champignon, tomater, parmesan og persille. Skikkelig nammis på en varm ettermiddag hvor matlysten ikke er på topp!

Jeg har heklet bittelitt gjennom våren, skal vise hva jeg har heklet om kort tid. Gleder meg til å ha tid til å hekle mer når sommerferien starter om en uke. I fjor fikk jeg dilla på å hekle vesker, blir spennende å se hva jeg finner på i år.

Dette siste bildet skal minne meg selv på å gi alle avleggerne mine potter før ferien. Kjøkkenbordet mitt er fremdeles fullt av avleggere i små vaser, og nå er det på tide at de får litt mer næring.

Nå skal resten av lørdagskvelden nytes med litt Husfruer ;)

—————- God lørdagskveld! ————-

Peoner i hagen

Jeg var litt engstelig for at peonene mine skulle være helt avblomstret da vi kom hjem fra København forrige uke. Men de var i full blomst, og de var enorme! Jeg reddet dem inn fra regnet, og hadde de vakreste buketter i stua i et par dager. Her kommer et lite “blomsterras.”

Nye stoler og grønt på kjøkkenet

For et par uker siden var vi på loppemarked for første gang siden før 2020! Morsomt å gå og titte på bøker og ting man egentlig ikke trenger. Vi kom over to stoler som passet supert til kjøkkenet! Jeg er klar over at disse er en kopi av Vitra-stoler, men når de er kjøpt på loppemarked, får det være greit.

Jeg elsker den litt sære, rare gulfargen, og syns de passet fint inn.

Kjøkkenet bugner for tiden over av avleggere, kvister og små blomster som jeg tar med inn. Jeg tar stadig avleggere av den cubanske oreganoen og praktspraglen, de vokser så utrolig fort nå. I tillegg har jeg fått noen avleggere av svigermor som snart skal få komme i jord.

Jeg elsker å bare kunne forsyne meg av det som fins rett utenfor på veien. Nå skal det vel sies at jeg også har hatt et par tilfeller av liiiittt lange armer over et gjerde eller to…

Hverdagsglimt

Litt ymse bilder fra den siste tida. Det er litt lettere å ta frem kamerat når det er så lyst og fint ute som nå. Jeg elsker selvfølgelig at grøftakantbukettene er tilbake, og forsyner meg grådig nesten hver gang jeg er ute med Zimba.

Storebror har fått dilla på å lage rullekake, dette er kake nummer to på én uke. Vi skulle egentlig bruke rabarbraen fra hagen. Den har allerede kommet opp, og tar over hele bedet om jeg ikke kutter den. Men han ville visst heller ha syltetøy og krem på kaka. Rabarbraen ble spist med sukker i skål.

Praktspraglen min trives altså så godt nå, den måtte få en liten stuss igjen, for den vokser utover sine bredder. Tenk at jeg nesten kastet den i vinter, fordi den så så stusselig ut.

Endelig helg igjen, deilig med en bitteliten inneklemt jobbedag, hvor jeg jobbet litt og slappet av litt :)

Jeg har tenkt i hele dag at det er lørdag, så det blir deilig å få en ekstra lang helg!

Vårstemning

Før vi klarte å si hestehov, så var våren her i all sin prakt. Som alltid føles det som våren kommer fra én dag til en annen. Fra snø og isete oppkjørsel, til unger uten jakke på skolen. Rart hvordan det kommer overraskende på oss hvert år. Omtrent som når snøen kommer igjen en gang i oktober. Men, det orker jeg ikke å tenke på nå!

Jeg stikker bare nesa innom, fordi jeg savner bloggen min så fælt! Jeg savner å ta bilder og skrive noen ord om trivielle ting som skjer i hverdagen, eller viktige ting jeg bryr meg om. SÅ, nå setter jeg et slags mål for meg selv: minst ett blogginnlegg i uken. Det må jeg vel klare?

Og tenk at hele denne buketten kommer fra min egen hage!

Senvinteren og våren har gått fort, men allikevel sakte. Jeg har startet i ny jobb, og det krever jo alltid litt ekstra av en. Helsa mi har heller ikke vært helt på topp, så jeg har liksom hatt nok med å holde meg selv og familien flytende. Men med våren, varme, fuglekvitter og lysere kvelder, kommer også inspirasjonen og tiltakslysten snikende. Og med det, også lysten til å blogge igjen! Håper det er noen som har lyst til å henge med her inne!

TV-serier jeg har sett i det siste

Jeg skal ikke nekte for at det har blitt en del serier og TV-titting i tiden jeg har vært syk og ligget mye på sofaen ;)

Jeg pleier å høre mye på podcast, og har laget to lister tidligere med anbefalinger, de finner du HER og HER, men nå som jeg ikke har kjørt bil til jobb, har jeg hørt mye mindre på podcast. Jeg har derimot fått en veldig hang til dokumentarer, helst om mennesker som har utrettet noe stort, for deretter å gå på trynet, eller med handling fra 80- og 90-tallet. 90-tallet er veldig i vinden for tiden, og jeg ser at jeg også syns det er morsomt å se serier fra min egen ungdomstid, gjerne ispedd litt penger, glamour og dop. Jeg forsøker å tipse om serier kanskje ikke alle har sett, og som ikke dukket opp på forsiden av min Netflix hvertfall. Flere av seriene har jeg måttet lete litt etter. Håper du finner noe du har lyst til å se, og legg gjerne igjen en kommentar om du fant noe du ikke har sett enda!

Chippendales - sex, dop og mord, NRK: Hvem husker vel ikke Chippendales? Jeg husker hvertfall godt de mannlige stripperne fra min egen ungdomstid. Jeg mener de også var i Oslo på et tidspunkt, og at det var stor ståhei. Men at historien om Chippendales inneholder så mye drama, og til og med mord, det var jeg ikke klar over. Serien er utrolig bra syns jeg, og tar for seg hele historien fra starten av, med innslag av mye kroppsolje, hockeysveis, tangatruser og jokking. Absolutt underholdende!

Kokain - cowboyene: kongene av Miami, Netflix: Noe av det absolutt beste jeg har sett på lenge. Jeg likte denne dokumentaren så godt, at jeg til og med så deler av den om igjen, fordi jeg måtte vise den til mannen! Willy Falcon og Sal Magluta er barndomsvenner, og starter i det små med å selge hasj i Florida. Men før de vet ordet av det, har de beveget seg oppover næringskjeden, og leker katt og mus med politiet, fra kyst til kyst. Historien inneholder noen helt drøye tvister, og fantastiske skildringer av hvilke sjanser de tok for å holde seg utenfor politiets rekkevidde. Fortalt av personer som satt midt oppi det hele. Her er det mye høyt hår, gullkjeder, cubanske rytmer, stjerneadvokater og myyyee hvitt pudder. Elsket denne!

Kid 90, NRK: Hvem husker vel ikke Punky Brewster? Om du vokste opp på 90-tallet, må du bare se denne filmen! Den er nydelig, hjerteskjærende og utrolig godt fortalt. Kanskje ikke så rart, da Leonardo DiCaprio er executive producer. Soleil Moon Frye, som spilte Punky, hadde med seg et kamera hvor enn hun gikk, gjennom store deler av 90-tallet. Hun var en enorm barnestjerne, og vennene hennes var gjerne andre barnestjerner. Både, Brian Austin Green, Mark Wahlberg, Stephen Dorff, David Arquette og en hel bønsj andre 90-tallsstjerner er med i denne dokumentaren som viser et unikt innblikk i Soleil sitt liv, men fortalt slik at den også er gjenkjennelig for oss andre som var unge på 90-tallet. Det er så mye råmateriale her, at man nesten føler man er tilbake i tiden hvor alle hadde Doc Martens, og hvor det var kult å røyke.

Casablancas The man who loved women, Netflix: Denne dokumentaren tar for seg John Casablancas, mannen som grunnla Elite Models og som fant opp supermodellen. Interessant fortalt av Casablancas selv, og spesielt fascinerende å se post metoo.

Hitting the apex, Netflix: Dokumentar om de seks raskeste motorsykkelførerne, og deres jakt på verdensmestertittelen. Som gammel motorsyklist, er jeg kanskje mer interessert i denne historien enn mange andre, men dokumentaren gir et så godt bilde av hva det koster av tid, energi, penger og oppofrelse for å bli best i noe. Brad Pitt er fortellestemmen, i denne dokumentarer som viser lidenskap, glede og sorg og mye fart på en veldig fin måte.

Framing John DeLorean og John DeLorean Mogulen og myten, begge på Netflix: Du vet den bilen i “Tilbake til fremtiden?” Det er en DeLorean. På Netflix er det hele to dokumentarer om denne fascinerende personen, som kom fra ingenting, jobbet seg opp i General Motors, for deretter å starte sitt eget bilmerke, med en helt spesiell bil i rustfritt stål. Glamour, Hollywood, penger og en vakker kone er ingredienser i denne historien, i tillegg til en helt spesiell bil.

Historien bak - Danbury Thrashers, Mardy Fish, Christy Martin, Netflix: Netflix har en serie som heter “Historien bak,” som tar for seg ulike personer innenfor sportens verden, mennesker som har en spennende og annerledes historie. De tre jeg mener er best i denne serien, er historien om Christa Martin, en kvinnelig bokser og hennes brutale liv, både i og utenfor ringen. Mardy Fish har en utrolig spennende historie om psykisk helse innenfor tennissporten. Historien om Danbury Thrashers, et hockeylag med en noe spesiell filosofi er mer å regne for en true crime, og utrolig festlig på alle mulig måter.

Legendariske førstedamer, NRK: Jeg elsker alt som har med kongehuset og presidenter å gjøre. I denne serien møter vi noen av de mest kjente og inspirerende førstedamene; Jackie Kennedy, Hillary Clinton, Nancy Reagan, Eleanor Roosevelt, Michelle Obama og Lady Bird Johnson. Veldig interessant serie, da man ser pressidentskapet fra en litt annen vinkel enn det vi vanligvis gjør.

Badboy - milliardærer: India, Netflix: Dokumentarserie som tar for seg tre ulike utrolig rike indiske businessmenn, og deres vei mot toppen, og deretter deres rimelig harde fall ned igjen. Igjen; glamour, diamanter, enorm rikdom, fine fly og hus. Super interessant og spennende.

Kanskje du fant noe annet å se på enn det som ligger på Topp 10-listen til Netflix ;)

Et år med mange mål

Overalt i sosiale medier, nyheter og på blogger bugner det av nyttårsforsett, og hvordan man skal bli et bedre menneske så fort klokken har slått midnatt på nyttårsaften. Heldigvis er det også mange som deler det budskapet jeg heller mer mot: at man allerede er god nok som man er, men at et nytt år er en fin tid for å gjøre opp status, kanskje gjøre noen endringer i rutinene, eller endre fokus litt.

Jeg legger et veldig krevende 2021 bak meg, og tar nå fatt på et helt nytt 2022. Og for at ikke 2022 bare skal bli en reprise av fjoråret ( vi vet jo alle at å gjøre endringer ikke er en enkel prosess), så har jeg tatt noen grep og faktisk gjort en ordentlig jobb for meg selv, spesielt det siste halve året. Jeg har tatt en ordentlig titt på hva jeg trenger å utvikle og jobbe mer med, for å rett og slett ha det bedre med meg selv og de rundt meg.

Jeg har ingen nyttårsforsetter som typisk begynner med “jeg skal slutte å…” Eller “jeg skal bli flinkere til…” De forsettene er som regel glemt så fort siste rakett har sluknet, i tillegg syns jeg det er mye mer motiverende å ha noen ordentlige mål å strekke seg mot. Spesielt å visualisere hvordan livet skal se ut om ett år, eller ti år, syns jeg er en fin øvelse. Da ser jeg tydelig hva jeg tenker er viktig når jeg er femti (om ti år altså, ikke ett, phu!) Og hvor jeg har lyst til å være. Å ha noen hårete mål å strekke seg etter, og å også ha noen kortsiktige og fullt oppnåelige mål for eksempel en måned frem i tid, er en fin miks som gjør at man raskt kan føle at man er på rett vei.

Til jul fikk jeg denne utrolig fine boken av min beste venninne! Den heter “Planlegg for dine drømmer - ett år med muligheter” og er rett og slett en planner eller kalender med et veldig motiverende utgangspunkt. Den er lagt opp med en spalte for hver dag, med kolonner for å notere ukens mål, hva du er takknemlig for hver dag og hva du har gjort for helsen din. Den har også noen veldig fine sider innimellom, hvor du kan utdype mål for hver måned, reflektere over måneden som gikk, eller notere andre ting. Jeg startet med den første øvelsen, og satte opp tankekart både for året, og for ti år frem i tid. Nå er jeg kanskje over gjennomsnittet glad i tankekart, og bruker det mye i jobben min, men dette syns jeg var veldig fint og nyttig! Det var også overraskende å se at mye av det jeg så for meg ti år frem i tid, faktisk er mulig å starte å jobbe mot allerede nå. Det var veldig motiverende syns jeg. Jeg er usikker på om jeg skal bruke boken for å planlegge ukene, eller som en dagbok. Hittil har jeg brukt den som en dagbok, og jeg syns det fungerer fint. Målet er å kunne se at små skritt i riktig retning hver dag, kan gjøre en stoooor forskjell på en uke, en måned, et år.

Dette er ikke reklame, kun et hot tips for andre som kanskje er i samme fase som meg, og som trenger en vakker bok for å holde styr på alle tankene.

Første uke unnagjort - OG vi overlevde!

Da var vi igang! Vi har overlevd den første uken i det nye året, og kommet oss til helg! Det har vært to trøtte tryner den siste uken, det er jammen tøft å komme inn i rutinene igjen. Jeg jobber hardt for at vi skal ha noen rutiner som gjør hverdagen litt enklere, og nå er det på tide å komme ordentlig inn i dem igjen.

Jeg har vært sykmeldt i et par måneder, og jeg har brukt tiden hjemme til å forsøke å innarbeide enkelte rutiner jeg syns hjelper i en hektisk hverdag. For meg er middagslaging en skikkelig stor utfordring. Jeg er i utgangspunktet ikke så glad i å lage mat, og på travle ettermiddager hvor alle er slitne og veldig sultne, er det ekstra vanskelig. Jeg har derfor satt opp ukesmeny på søndagene, og fått alle matvarene levert på døra på mandag. Ikke noe revolusjonerende akkurat, men jeg ser at dette bare er en rutine vi må fortsette med. Ikke bare er det mye lettere enn å handle alt selv, vi kan spare en del penger på det også. Og så lenge jeg vet hva jeg skal lage til middag, og i tillegg vet at jeg har alt jeg trenger, da klarer jeg å kose meg med å lage middag, gjerne mens jeg ser på en serie på macen samtidig ;)

Dagen i dag startet med måking av veldig mye snø på gårdsplassen, før vi tok med Lillebror ut på skøyter. Da vi kom inn igjen var vi så kalde og slitne alle mann, at vi sovnet foran tven. En ordentlig lat lørdag, med andre ord. Jeg hadde mange planer for dagen, men i dag ba kroppen min meg om å ta det med ro. Så da gjorde jeg det. Det er nemlig én rutine jeg jobber hardt med å innarbeide, og som er helt essensiell for at 2022 skal bli et litt enklere år for meg enn det 2021 var: nemlig å lytte mer til kroppen min.

Hei 2022!

Det kan se ut som jeg har blitt en slags høytidsblogger.

Et blunk, en sving og noe som ligner et kvarter, så var det plutselig gått en hel høst. Vi har tilbakelagt jul og nyttår, og kommet oss inn i et helt nytt år! Hei 2022!

Høsten har vært lang og tung syns jeg, med generelt dårlig form på grunn av en kropp som ikke har spilt på lag. Jeg har stått på venteliste for å få fjernet livmor på grunn av endometriose og adenomyose lenge, og i starten av november ble jeg endelig operert. Dessverre fikk jeg omtrent alle komplikasjoner man kan få i ettertid, og det måtte en re-operasjon og fire sykehusinnleggelser til, før det nå endelig ser ut som jeg er på bedringens vei. Jeg er fremdeles sliten, og tar dagene mye med ro. Julen er fin, men man kommer liksom ikke unna at det er litt jobb. Så da de viktigste juledagene var overstått, kjente jeg at kroppen virkelig trengte hvile. I romjulen har jeg gjort minimalt, kun vært på små turer med gutta, og tilbragt mest tid på sofaen.

Nå går denne ferien brått mot en slutt, med skolestart for gutta på mandag. Jeg er sykmeldt fremdeles, og skal bruke januar på å komme meg ordentlig på beina igjen. 2021 var et krevende år for meg, hvor jeg fikk meg noen smeller, noen rett høyre og et par dytt i ryggen. Men 2021 viste seg også å bli et år hvor jeg lærte mye om meg selv. Gjennom motgangen ser jeg tydeligere hvor jeg må gjøre en ekstra innsats i livet mitt, eller kanskje heller hvor innsatsen min ikke er nødvendig. Jeg har tatt en ikke helt frivillig, men høyst nødvendig pause, en liten reboot av meg selv. Jeg er først og fremst utrolig motivert for hva jeg ser på som mange nye muligheter i 2022, og jeg har også fått en ny motivasjon for å blogge litt igjen! Om ikke annet, er dette en dagbok for meg selv, hvor jeg kan sette ord på noe av det som foregår i hverdagen og livet mitt. Om det fins noen som leser dette som ikke er mamma, blir jeg veldig glad om du vil legge igjen en liten kommentar!

Godt nytt år til deg som er innom!

De beste podcastene - del 2

Jeg hører fremdeles mye på podcast! Når jeg kjører bil, rydder, ordner i hagen og bretter klær, har jeg gjerne et grufullt mord eller en tragisk forsvinning på øret.

Jeg laget en laaaang liste med mine favoritter i fjor, den kan du finne HER. Nå har jeg laget en oppfølger, forhåpentligvis til inspirasjon og glede for noen av dere. Som vanlig er det mest true crime det går i, ispedd litt komedie og noe lettbent underholdning.

Listen er vilkårlig, håper du finner noe du vil lytte til!

The Apology Line: I 1980 startet kunstneren Allan Bridge det han kalte The Apology Line. Han brukte det nyeste innen datidens teknologi, og satte opp en telefonsvarer hvor publikum kunne ringe inn og anonymt bekjenne sine synder, og også høre på andres bekjennelser, Linjen startet som et kunsteksperiment, men ble raskt altoppslukende for Allan. Utrolig spennende om Allans besettelse, og også om flere av de som ringte inn til the apology line, og som anså seg selv som gjengangere.

Killer Role: Den unge, talentfulle Wyn Reed, får hovedrollen i en lavbudsjetts skrekkfilm. Hun skal spille en morder, og spiller rollen så godt at man kan tro at hun faktisk har drept før? En spennende podcast med ekte avhør og faktiske lydopptak fra åsted. Ødelegges litt av stemmen til hosten, som minner mest om en gammel revystjerne. Men kommer du forbi den, er historien spennende.

Good for you: Whitney Cummings er komiker, og dette er serien med nye episoder hver uke. Hun inviterer kjendiser, venner, komikere, artister, eksperter og raringer, og snakker om alt mellom himmel og jord. Episodene er laaaange, gjerne tre eller fire timer, så her er det mye å ta av. Whitney er en sjarmerende mellomting mellom rølpete komiker og kunnskapsrik nerd. Anbefales!

Bunga Bunga: Podcast om den karismatiske multimillionæren som tjente seg rik på eiendom, elsket å være i spotlighten og rettet blikket mot politikken for å bli en langtsittende statsleder. Nei, dette er ikke Donald Trump, dette er historien om Silvio Berlusconi. Og for en historie! Den er så gal og hysterisk og det trekkes stadig paralleller mellom Trump og Berlusconi. Fortalt av tidligere nevnt Whitney Cummings, på en enkel og morsom måte.

Even the rich: I denne podcasten tar Aricia og Brooke oss med inn i de største familiedynastiene i historien. Fra the Gettys og Murdochs, via Jay-Z and Beyonce, JFK jr og Carolyn Bessette, Paris Hilton og The Kennedys. Her er sesonger om JFK og Jackie, The Kardashians, Meghan og Diana, Versace og Britney. Hver sesong tar for seg et dynasti, og forteller lettfattelig og spennende om de rare, gale og spennende historiene vi alle kjenner, men gjerne skulle visst litt mer om. Mine favorittsesonger er: The Gettys, hvor Paul Getty blir kidnappet og hans bestefar, en av de aller rikeste mennene i verden nekter å betale løsepengene. Sesongen om The Murdochs (som er inspirasjonen til serien Succession på HBO) forteller om Rupert Murdoch og hans enorme mediaimperium og alle skandalene som følger med. Det er hele tre sesonger om The Kennedys, både om JFK og Jackie, JFK jr og Carolyn Bessette og om Ted Kennedys skandale i Chappaquiddick, hvor et bilkræsj og en død kvinne står i fokus. Jeg har hørt neeeesten alle episodene, og her er det bare å binge!

Guru - The dark side of enlightmment: James Arthur Ray var en selvhjelpsguru med massiv innflytelse etter blant annet å ha vært med på The Oprah Show. Hans metoder var til tider ekstreme, men hvor langt er for langt i selvhjelphetens navn? Fortalt av øyenvitner og familiemedlemmer av mennesker som fulgte The Guru, og hva som til slutt skjedde. Veldig spennende!

Dying for sex: Molly blir diagnostisert med uhelbredelig brystkreft, forlater mannen sin og begir seg ut på en seksuell reise for å føle seg levende. Hun utforsker det hun aldri tidligere har turt, og vi får ta del i alle hennes eskapader. Fortalt av hennes beste venninne, med Molly til stede gjennom hele podcasten. Morsomt, til tider flaut, sårt, trist og utrolig fint. Alt på en gang. En av de podcastene jeg husker godt.

In God we lust: En ung “pool boy” møter et ektepar i Miami, og de innleder en affære som vil komme til å ha store betydninger for flere enn dem selv. Det viser seg at ekteparet er øverste ledere ved Liberty University, et strengt kristent universitet, med strenge regler når det kommer til alkohol og sex før ekteskapet. Denne podcasten har alt: religion, sex, affærer, pikante bilder på avveie, politikk, penger og makt. Fortalt av Brooke Siffrinn og Aricia Skidmore-Williams, som også hoster “Even the rich.” Må høres.

WeCrashed - The Rise and Fall of WeWork: Adam Neumann var den unge, karismatiske CEOen som startet et globalt imperium verdt 47 milliarder dollar fra absolutt ingenting. Hans mål er å tjene mest mulig penger, og hans mantra er “the spirit of we.” Og det som starter som et tilsynelatende inkluderende fellesskap, ender etterhvert mer som en kult. Investorene pøser penger inn i WeWork, men har Adam kontroll? Veldig spennende fortalt om en business i fritt fall.

Your own backyard - The disappearance of Kristin Smart: Kristin Smart forsvinner fra California Polytechnic State University i 1996, for aldri å bli sett igjen. Denne podcasten er av den aller beste sorten, hvor ting skjer i real time, og hvor podcasten har direkte påvirkning på utfallet av saken. Utrolig spennende, med dyptgående intervjuer med foreldrene, venner og tidligere studenter som kan ha informasjon. En flink host med behagelig stemme, og selv om det til tider er mange navn og mennesker, er det enkelt å følge For guds skyld; ikke google denne før du begynner!

Nå hører jeg på OC Swingers, en skikkelig ekkel sak om en suksessfull plastisk kirurg og hans kjæreste som er en del av party scenen i Orange County, California. De er tiltalt for å ta med seg jenter hjem, dope dem og forgripe seg på dem. Saken er pågående nå, så det er spennende å høre podcasten som tar for seg alle ofrene og hele saken.

Legg gjerne igjen en kommentar om du finner noe du hører på! Det er morsomt å høre om listen er til glede for noen andre enn meg selv :)

Terrasselivet er offisielt i gang

Søndagen ble brukt til å få stemorsblomstene jeg kjøpte forrige helg i potter, i tillegg til å potte om litt inneplanter og å rydde på terrassen. Jeg syns det ble ganske så koselig, men gleder meg veldig til vi kan få gjennomført en sårt tiltrengt liten oppgradering her ute. Når været er så fint som det var denne helgen, tilbringer vi egentlig hele dagen utendørs.

Vi har gjort veldig lite med terrassen siden vi flyttet inn for ni år siden, og det er på tide å endre litt. Den fine sittebenken snekret vi for en del år siden, da vi også byttet dekket på terrassen. Planen er å male benken svart, da også huset vårt blir svart nå. Benken brukes omtrent hver dag hele sommeren, og den trenger litt kjærlighet. Her sitter vi, ligger, sover middagshvil og alt mulig annet rart.

Bak sofaen skal vi bygge en ny spilevegg som en levegg. Den gamle leveggen som står der nå er bokstavelig talt på vei til å ramle ned, så her må vi finne på noe nytt. Den nye leveggen skal gå helt opp til takstolen over, så vi får et ordentlig fint hjørne å møblere mot. Jeg har tro på at det kan bli veldig fint!

Som vanlig, bruker jeg det jeg har og finner rundt omkring. Et plastteppe jeg ikke har brukt på en stund la jeg foran terrassedøren, og jeg bruker alle mulige krukker og potter i skjønn forening.

Den stakkars tynne inneplanten min (som jeg har glemt navnet på, men som jeg mener er en bregne), fikk lov til å flytte over i en litt større potte i går. Og det var på tide. Den potten den stod i hadde knapt plass til jord.

For meg er det ingenting som sier vår som når jeg kan herje litt mer jord og potter igjen på grusen under kjøkkenvinduet. Da liker jeg meg godt!

Jeg ble så inspirert til å gjøre noen endringer på terrassen, så jeg lagde meg et lite moodboard og klarte å svi av et par tusenlapper før helgen var over.

Jeg kjøpte noen store Boho sitteputer på Jotex, som passer litt bedre i størrelse og farge enn de jeg har nå. Med noen nye puter til ryggen med litt nye farger, tror jeg det blir veldig fint!

Jeg tror jeg har ønsket meg en solseng i de ni årene vi har bodd her, og jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke bare har kjøpt meg en solseng tidligere?!? Nå har jeg hvertfall funnet en på Jysk, som jeg skal klikke hjem. Det er kanskje ikke den vakreste, men den skjermen i front er genial. Jeg hater å få sol rett i ansiktet og med en sånn skjerm kan jeg sole meg og lese samtidig.

Med noen fine planter i potter, den nye leveggen jeg allerede har bygd i hodet, og noen lyslykter, så må jo dette bli et godt sted å være!

Uken er allerede i gang, her er det bare å henge med!

Den første ordentlige vårdagen

Denne uken har gått fra femten cm med snø og boblebukser, varm drikke og votter på tur for guttene, til masse varmegrader, soling på terrassen og deilig fingermat og vin i solnedgang. Så hva passer vel bedre da, enn å få denne bloggen også ut av vinterdvalen og julebilder og inn i litt mer vår?

I dag kom virkelig den ordentlige vårfølelsen. En sånn dag hvor man blir klam på ryggen av å ligge i sola, og må ha solkrem på nesa. Å, som jeg elsker våren!

Det er fremdeles kaldt på kvelden, men vår søte, rare frittstående “peis” gjorde susen. Middag, akkurat sånn som jeg liker den, med alt mulig som er godt satt sammen, smakte ekstra godt ute på terrassen i dag.

Og jammen er det godt å tenke på at det kommer mange flere slike dager og kvelder!

Jula varer helt til påske

Ja, jula var jo helt til påske, er det ikke det man sier? Her har jeg visst gått rett fra én høytid til en annen. Julekvelden kom litt raskt på denne kjerringa, for 2. søndag i advent stoppet det brått opp. Jeg skrev noen linjer etter jula, men de kom visst aldri helt ut på bloggen.

Men vi hadde julekalender til begge gutta, og Rampenissen kom også innom (nesten) hver dag. Jeg jobbet mye mer enn jeg hadde planlagt, og jeg var absolutt ikke tidlig ute med julegavene. Jeg lagde ikke hjemmelaget julepynt eller julekrans til ytterdøren, men jul ble det jo allikevel. Med felle for julenissen foran peisen på lille julaften, og pinnekjøtt, besøk og alt for mange gaver på julaften. Denne julen ble det ikke bakt en eneste julekake, og pepperkakehuset ble aldri montert. Mest fordi vår firbente spiste opp den ene gavlveggen før monteringen rakk i finne sted. Først da tredje juledag var over og Lillebror sa at vi kanskje bare lager det pepperkakehuset til neste jul, senket jeg skuldrene, og tenkte at noen ganger får man bare ikke gjort alt. Men én ting jeg faktisk klarte å lage, var røde papirblomster til juletreet! Og det ble akkurat så fint som jeg hadde sett for meg. Blomstene ga virkelig det lille ekstra til treet, og jeg mener at dette året hadde vi det aller fineste treet vi har hatt. Da jeg nevnte det, svarte bare Storebror at det sier du jo hvert år, mamma. Ja, ja, det er mye mulig, men årets tre var virkelig vakkert. Og selv om dette er litt utenfor sesong, må jeg jo dele herligheten med dere.

Og da hele finstasen ble skyflet ut gjennom terrassedøra, ble de fine blomstene plassert i en eske, og trygt gjemt bort til neste jul

Men nå har vi jo kommet helt til påske, og til og med tilbakelagt den. Våren er i full anmarsj, og min favorittårstid er endelig rett rundt hjørnet. Jeg bladde litt bakover i arkivet til denne tiden for omtrent et år siden, og hvem hadde vel trodd at situasjonen skulle være den samme et helt år senere? Ikke jeg hvertfall! Men her sitter vi fremdeles og jobber på hjemmekontor, eldstemann har hjemmeskole halve uken og hele skolen er på rødt nivå. Men jeg er glad jeg skrev ned tankene mine for et år siden, for det er mye jeg allerede har glemt. Spesielt dette innlegget er et morsomt gjensyn. Jeg tror faktisk det er på tide at jeg lager et nytt innlegg om hvordan hverdagen er et år senere.

Så, hva har skjedd siden sist? Ikke så mye egentlig, men jeg har fått meg en ny hobby! Jeg har begynt å lage øredobber av leire, og jeg koser meg så mye med det! På Instagram heter jeg Spire.by.kristine, og du er velkommen til å følge meg der! Jeg legger ut det jeg lager, og håper også at jeg kan selge litt etterhvert. Jeg skal nok få lagt ut noen bilder her også ;)

Jeg håper jeg kan opprettholde å komme innom her litt oftere enn én gang hver tredje måned (kremt), for det er så mye jeg har på hjertet, og som jeg gjerne vil sette ned på papiret. Så, hvis det fremdeles er noen her inne, så er det hyggelig om du vil henge med videre og følge hverdagen her hos Spire.

Spent valgvake

I kveld er det valgvake her hjemme. Eller, det vil si, jeg har akkurat kastet inn håndkleet og tatt på meg pysjamasen. Jeg er bare så trøtt, og jeg trenger nok litt søvn. Vi får heller se om vi kan våkne i 3,4-tida i natt og få en oppdatering.

Dette valget er så spennende, og jeg syns det er en helt annen stemning nå enn det var i 2016. Da var det bare totalt usannsynlig at en lettere oransje reality-stjerne kunne bli president, mens nå er det faktisk helt nødvendig at han ikke blir valgt for fire nye år.

Gutta er også opptatt av valget, og de snakker mye om det på skolen. Rundt middagsbordet i dag snakket vi litt om det, og de er klare på hvem de mener skal gå seirende ut av dette valget. Som Lillebror på åtte år sa det: “Biden er snill, Trump er slem. Biden er smart, Trump er dum. Trump har symptomer på å være gal, det har ikke Biden.” Kanskje litt forenklet, men han er jo ikke helt off heller. Jeg lurer på hva de tenker på skolen om det er dette han fronter i klasserommet..

Vi snakket også litt om det vi syns er noe av det skumleste om Trump skulle bli valgt igjen. Nemlig hvordan Trump har normalisert en måte å snakke om og til mennesker på som vi iherdig prøver å lære våre barn at man ikke snakker på! Gutta lærer mye om rollemodeller og forbilder på skolen, og vi snakket litt om det; at en president skal være et forbilde og oppføre seg fint, slik at også vi andre kan følge ham eller henne.

Det blir spennende å se hva vi våkner opp til i morgen…

Tilbake i hjemmekontor

Plutselig var vi visst tilbake i hjemmekontor igjen. Jeg syns det er litt skummelt at vi igjen må holde oss hjemme, gå med munnbind og ha strenge restriksjoner på hvem vi er sammen med. Jeg, som alle andre, er så lei av dette viruset. Jeg har lyst til å gå ut og spise med venninnene mine, kanskje danse litt, møte de vi vil når vi vil, og leve sånn vi er vant til. Samtidig har jeg ikke så mye å klage over, ingen jeg kjenner har blitt ordentlig syke og jeg har alle mine i god behold. Men jeg ser at det påvirker oss alle sammen. Gutta får ikke feiret Halloween som de pleier, og de begynner å bli ordentlig lei av å vaske hendene hver time gjennom hele skoledagen og å bare forholde seg til sin kohort. Til helgen er det håndballcup, og det blir liksom litt stusselig med kun én tilskuer på tribunen per barn. Men vi må bare gjøre så godt vi kan, og bidra til at alle sammen kan få feire jul med de vi er glad i.

For meg er det enda veldig lenge til jul, men jeg ser at det allerede har kommet både juleskum og julepynt i butikkene (!). For meg er det litt (altfor) tidlig! Jeg elsker høsten med sine fine farger og krispe luft, og jeg håper ikke snøen kommer før om lenge lenge. Ennå er skogen utenfor huset full av fine farger og snøen lar heldigvis vente på seg. Det bøtter ned nesten hver dag, men jeg velger koselig regnvær foran snø anytime.

Vi er så heldige å ha skogen rett utenfor døren, og en fin ting med å ha hjemmekontor er at man kan ta en tur i skogen med Zimba mens det enda er lyst ute. Etter at vi stilte klokka har det blitt enda mørkere på ettermiddagen, så det er godt å kunne bevege seg ute mens det enda er litt dagslys.

Akkurat i dag er det strålende solskinn, så jeg tror Zimba skal få seg en fin tur ut snart. Man kan bli litt tett i hodet av å være på teams-møter hele dagen. Phu!

17. mai 2020

17. mai ble en annerledes dag enn det vi er vant med, men fremdeles en veldig fin dag! Istedenfor å stå opp tidlig, ta på bunad og fintøy og komme oss til skolen, startet vi dagen rolig. Gutta fikk ha på seg det de hadde lyst til, og spilte Fortnite til familien kom på besøk.

Farfar og Oma kom til lunsj, og vi koste oss med skravling og nystekte rundstykker. Etter noen timer kom også Bæmmæmm og tante, onkel og kusine på besøk, og de små hoppet på trampoline, lekte med hamsteren og holdt på både inne og ute. Vi hadde ingen spesielle planer for dagen, men med så mye koselig besøk, ble det både grilling og kaker.

Vår lille, fine Bakemester stod for 17. mai-kaken, og denne gangen laget han bløtkake sammen med pappaen. De laget sukkerbunn helt fra bunnen, de laget syltetøy fra bringebær, og flere lag med krem.

Lillebror er så flink til å bake, og blir bare mer og mer dreven ettersom han blir eldre. Han rettet på pappaen da han sa “vispe krem” istedenfor “piske krem,” han har stålkontroll på eggedosis, skille egg og stivpiske eggehviter.

Han pyntet den selv, med bær og krem, og var så stolt da vi fikk smake. Og kaken ble kjempegod!

I tillegg lagde jeg en oreo-kake, noe jeg ikke har laget på veldig lenge.

Selv om 17. mai ble en annerledes dag, ble det en utrolig fin dag. Jeg prøvde å fortelle gutta at dette er en 17. mai de må huske, for en så spesiell nasjonaldag kommer de nok ikke til å oppleve igjen. De var helt middels interessert i å høre om det, og forstår nok ikke hvor spesiell denne dagen var.

17. mai rett rundt hjørnet

Sesongen for hvitveis er straks over, men heldigvis er det andre fine blomster som følger tett på. I hagen dukker det opp både det ene og det andre, og denne fine buketten er plukket rett utenfor døra vår.

Før helgen må jeg nok ta meg en tur ut igjen, for å finne litt nye blomster til 17. mai. Jeg pleier å plukke masse hegg og pynte med både inne og ute, det er liksom venteblomsten mens jeg utålmodig venter på at syrinene skal blomstre ordentlig.

Tenk at det er 17. mai allerede. Vi har vært to måneder hjemme, og det har gått utrolig fort!

Dagen kommer nok til å bli både rar og spesiell. Alt det vi forbinder med 17. mai utgår jo, og vi må fylle dagen med noe annet fint. Jeg er litt usikker på hvordan vi skal markere dagen, jeg har lyst til at gutta husker dagen som noe spesielt, og ikke bare nok en søndag med Fortnite.

Som vi pleier å si til dem: “denne tiden kommer deres barn til å spørre dere om når dere er voksne. Så dere må huske hvordan dere har det nå.” Det er selvfølgelig et konsept som er nesten helt umulig for dem å forstå, men det er morsomt å se ansiktene deres når vi snakker om det. Jeg tror det blir lite besøk på 17. mai, vi pleier jo å ha besøk av bestemødrene og kanskje litt ekstra familie.

Kanskje vi får lage et lite skrangletog opp og ned gata? Også må jeg huske å kjøpe inn is, for dette er jo dagen de får lov til å spise så mange is de klarer.

Èn ting er hvertfall helt sikkert, gutta kommer til å være overlykkelige over å få slippe å ha på seg stiv bukse og skjorte ;)