Hei 2022!

Det kan se ut som jeg har blitt en slags høytidsblogger.

Et blunk, en sving og noe som ligner et kvarter, så var det plutselig gått en hel høst. Vi har tilbakelagt jul og nyttår, og kommet oss inn i et helt nytt år! Hei 2022!

Høsten har vært lang og tung syns jeg, med generelt dårlig form på grunn av en kropp som ikke har spilt på lag. Jeg har stått på venteliste for å få fjernet livmor på grunn av endometriose og adenomyose lenge, og i starten av november ble jeg endelig operert. Dessverre fikk jeg omtrent alle komplikasjoner man kan få i ettertid, og det måtte en re-operasjon og fire sykehusinnleggelser til, før det nå endelig ser ut som jeg er på bedringens vei. Jeg er fremdeles sliten, og tar dagene mye med ro. Julen er fin, men man kommer liksom ikke unna at det er litt jobb. Så da de viktigste juledagene var overstått, kjente jeg at kroppen virkelig trengte hvile. I romjulen har jeg gjort minimalt, kun vært på små turer med gutta, og tilbragt mest tid på sofaen.

Nå går denne ferien brått mot en slutt, med skolestart for gutta på mandag. Jeg er sykmeldt fremdeles, og skal bruke januar på å komme meg ordentlig på beina igjen. 2021 var et krevende år for meg, hvor jeg fikk meg noen smeller, noen rett høyre og et par dytt i ryggen. Men 2021 viste seg også å bli et år hvor jeg lærte mye om meg selv. Gjennom motgangen ser jeg tydeligere hvor jeg må gjøre en ekstra innsats i livet mitt, eller kanskje heller hvor innsatsen min ikke er nødvendig. Jeg har tatt en ikke helt frivillig, men høyst nødvendig pause, en liten reboot av meg selv. Jeg er først og fremst utrolig motivert for hva jeg ser på som mange nye muligheter i 2022, og jeg har også fått en ny motivasjon for å blogge litt igjen! Om ikke annet, er dette en dagbok for meg selv, hvor jeg kan sette ord på noe av det som foregår i hverdagen og livet mitt. Om det fins noen som leser dette som ikke er mamma, blir jeg veldig glad om du vil legge igjen en liten kommentar!

Godt nytt år til deg som er innom!

Jula varer helt til påske

Ja, jula var jo helt til påske, er det ikke det man sier? Her har jeg visst gått rett fra én høytid til en annen. Julekvelden kom litt raskt på denne kjerringa, for 2. søndag i advent stoppet det brått opp. Jeg skrev noen linjer etter jula, men de kom visst aldri helt ut på bloggen.

Men vi hadde julekalender til begge gutta, og Rampenissen kom også innom (nesten) hver dag. Jeg jobbet mye mer enn jeg hadde planlagt, og jeg var absolutt ikke tidlig ute med julegavene. Jeg lagde ikke hjemmelaget julepynt eller julekrans til ytterdøren, men jul ble det jo allikevel. Med felle for julenissen foran peisen på lille julaften, og pinnekjøtt, besøk og alt for mange gaver på julaften. Denne julen ble det ikke bakt en eneste julekake, og pepperkakehuset ble aldri montert. Mest fordi vår firbente spiste opp den ene gavlveggen før monteringen rakk i finne sted. Først da tredje juledag var over og Lillebror sa at vi kanskje bare lager det pepperkakehuset til neste jul, senket jeg skuldrene, og tenkte at noen ganger får man bare ikke gjort alt. Men én ting jeg faktisk klarte å lage, var røde papirblomster til juletreet! Og det ble akkurat så fint som jeg hadde sett for meg. Blomstene ga virkelig det lille ekstra til treet, og jeg mener at dette året hadde vi det aller fineste treet vi har hatt. Da jeg nevnte det, svarte bare Storebror at det sier du jo hvert år, mamma. Ja, ja, det er mye mulig, men årets tre var virkelig vakkert. Og selv om dette er litt utenfor sesong, må jeg jo dele herligheten med dere.

Og da hele finstasen ble skyflet ut gjennom terrassedøra, ble de fine blomstene plassert i en eske, og trygt gjemt bort til neste jul

Men nå har vi jo kommet helt til påske, og til og med tilbakelagt den. Våren er i full anmarsj, og min favorittårstid er endelig rett rundt hjørnet. Jeg bladde litt bakover i arkivet til denne tiden for omtrent et år siden, og hvem hadde vel trodd at situasjonen skulle være den samme et helt år senere? Ikke jeg hvertfall! Men her sitter vi fremdeles og jobber på hjemmekontor, eldstemann har hjemmeskole halve uken og hele skolen er på rødt nivå. Men jeg er glad jeg skrev ned tankene mine for et år siden, for det er mye jeg allerede har glemt. Spesielt dette innlegget er et morsomt gjensyn. Jeg tror faktisk det er på tide at jeg lager et nytt innlegg om hvordan hverdagen er et år senere.

Så, hva har skjedd siden sist? Ikke så mye egentlig, men jeg har fått meg en ny hobby! Jeg har begynt å lage øredobber av leire, og jeg koser meg så mye med det! På Instagram heter jeg Spire.by.kristine, og du er velkommen til å følge meg der! Jeg legger ut det jeg lager, og håper også at jeg kan selge litt etterhvert. Jeg skal nok få lagt ut noen bilder her også ;)

Jeg håper jeg kan opprettholde å komme innom her litt oftere enn én gang hver tredje måned (kremt), for det er så mye jeg har på hjertet, og som jeg gjerne vil sette ned på papiret. Så, hvis det fremdeles er noen her inne, så er det hyggelig om du vil henge med videre og følge hverdagen her hos Spire.

Og vips, så var det jul

Vi er allerede godt inne i desember, og både pakkekalender og Rampenissen går sin skjeve gang! Hittil har Rampenissen gjort mest ugagn, han har hatt tannkrem på pepperkakene istedenfor glasur, han har laget seg huske i døråpningen, hatt snøballkrig med superheltene og blitt bundet fast med lego. Å høre hvordan Lillebror hyler og ler hver gang han løper inn på kjøkkenet for å se hva Rampenissen har funnet på i løpet av natten, gjør all jobben med å finne på triks verdt det!

Jeg har forsøkt meg på en amaryllis i papir, og jammen ble ikke den også ganske fin! Ikke tok det så lang tid heller, for denne blomsten har bare seks kronblader. De neste jeg lager, skal ha enda større kronblader, slik at det blir ordentlig store blomster!

I pakkekalenderen ligger det en god blanding av finere ting, nyttige ting og enkle ting. I år hadde jeg litt problemer med å bli ferdig, så snille mamma hjalp meg med de siste gavene. Gaven i går var en pose popcorn og kino i stua.

Vi skrudde av alle lysene og hadde kun stearinlys og koste oss med julefilmen The Christmas Chronicles, en så fin film! Popcorn-posene kom ferdig med fire hjemmelagde billetter, som selvfølgelig måtte rives av før filmen kunne starte.

Siste uken har blomsterproduksjonen stått litt stille, så om jeg skal rekke å lage nok til juletreet, må jeg sette igang!

Første søndag i advent

Så var vi her igjen. Den første dagen som markerer at juletiden er igang helt på ordentlig. I dag har vi kost oss med juleverksted, og jeg har pakket inn gaver til julekalenderen etter at guttene var i seng. Og jeg merker på dem at de er veldig klare for julen nå. Lillebror klarte så vidt å sovne, fordi han hørte at det knitret i papir mens jeg pakket inn.

I år har jeg kjøpt en liten nissedør med postkasse, stige, dørmatte og tresko som jeg har festet på veggen inn til kjøkkenet. Det er døren til rampenissen som er på vei til å flytte inn, og jeg gleder meg til å se om de legger merke til den i morgen tidlig. Et lite brev har nissen også skrevet til barna i Vitåsen. Når man har barn, ser man julen gjennom deres øyne, og jeg merker at jeg gleder meg like mye til de skal åpne kalenderen som de selv gjør ;)

Treet utenfor huset har også endelig fått lys, og det er så koselig å ligge i sengen og se ut av vinduet på julelysene som glitrer så fint mellom rimet.

Nå er det på tide å komme seg i seng, for jeg kom bare til pakke nummer ni i kalenderen i dag. Så jeg har litt flere pakker som både må pakkes inn, og som må kjøpes inn i morgen..

Vår julefeiring

Rett før den siste dagen i 2019 bikker inn i et nytt år, kommer det noen bilder fra vår julefeiring. Vi er så heldige å ha nesten en hel uke til med ferie, så jeg syns julestemningen holder seg godt enda. Vanligvis er jeg veldig klar for å fjerne alle spor av rød pynt og granbar så fort vi er forbi tredje juledag, men i år skal jula få vare litt lenger.

Juletreet står enda, og under står det lille toget klar for å ta seg en runde.

Vi startet rolig med noen røde amaryllis og min fine glassklokke med et julesyngende kor. Men når treet kom på plass, og julebordet ble dekket, da ble det ordentlig jul!

Jeg elsker de gamle julekulene arvet fra Einar sin mormor. Jeg ønsker hele treet kun med slike gamle kuler, men de er ganske så dyre å kjøpe nå... Gutta mente det ikke passet å ha norske flagg på treet, men for meg hører det med. Spesielt når vi har et selvhogd, helnorsk juletre.

Jeg hadde store planer om å bake minst sju slag, men så langt kom jeg ikke. Hvis man ikke kan telle med antall ganger vi bakte pepperkaker, for det må minst ha vært sju! Det fins mye elegant pynting av pepperkaker, men det driver tydeligvis ikke vi med.

Også over til årets pepperkakehus!

I år ble det en slags vertikal landsby, som motsats til den horisontale landsbyen vi lagde i fjor. Her kan du se pepperkakelandsbyen vi lagde i fjor. I år var faktisk begge gutta virkelig delaktige i både å bake og å pynte landsbyen. Jeg syns den ble riktig så fin jeg!

Den siste dagen i 2019 nytes stort sett på sofaen. Ingen store fester eller planer. Bare de tre jeg er aller mest glad i som koser oss sammen, med god mat, godteri og en film eller to. Samtidig passer vi på den lille hunden vår som vi ikke vet hvordan vil reagere på raketter enda. Vi satser på at det går bra.

Godt nytt år fra meg til deg!

Juletrehugging i Blixland

Plutselig har det gått en hel uke siden vi pyntet treet, spiste den tradisjonelle torskemiddagen på lille julaften, og satte opp årets felle for julenissen foran peisen.

Men før vi kom så langt, startet vi årets juleferie med juletrehugging på en gård i Blixland. Turen startet med hesteridning for de små nede på gården, forbi koselig pyntede innhegninger, og endte inne i skogen med bål, nydelig suppe, skattejakt og selvfølgelig selve juletreletingen.

Det eneste som manglet var selvfølgelig litt hvit snø for å gjøre juleidyllen perfekt, men tro det eller ei, de gjørmete veiene og den våte skogen gjorde ingenting der vi snek oss gjennom skogen etter det perfekte juletreet. Det var noe med det hyggelige selskapet, glovarm suppe og blinkende julelys langs veien, som gjorde at julestemningen allikevel kom krypende.

Og midt i juletreletingen, fant vi han karen her. Komplett med underkjeve og alt. Litt usikre på akkurat hva han har vært, men vi satser på rev. Han ble med hjem uansett, med løfte om at han skulle få være med begge gutta på skolen, når den starter i januar..

Begge gutta fikk både finne og sage med seg hvert sitt tre for å ta med hjem. Lykken var stor når de begge to kunne holde på med sag og ligge på kne i gjørmete skoger.

Og ja, treet vi til slutt fant var både stort og tett, og ble pyntet med samme pynt som alltid på lille julaften. Treet står faktisk enda, men i løpet av en dag eller to må det nok ned.

På jakt etter julestemning

Vi fikk julestemning rett inn i stua i går da naboen hengte opp lys i flaggstanga. Sånne fine som gjør at hele flaggstanga ser ut som et stort juletre! Det er så fint å få juletreet rett inn i stua vår! For her er det knapt snø, kuldegrader eller noen som helst julestemning utenfor døra.

Men inne begynner det å komme seg. Dag for dag sniker det seg frem en og annen julepute, et lilla lys, noen lysslynger og juleblomster. Gleder meg veldig til neste helg, da skal vi på juletrehugging i Blixlandskogen med gode venner. Det må jo gi julestemning!

Tredje søndag i advent

Desember går for fort!

Det er så mye jeg har lyst til å rekke. Jeg har lyst til å bake sju slag. Minst. Gå på julemarkeder, drikke gløgg mer enn bare på julaften. Ake i bakken fra skolen, gå lange turer med hunden, sende ut julekort i tide.

Så i dag har jeg bakt to slag. Eller slag og slag. To typer konfekt, kan man vel heller kalle det. Sjokoladeboller og rocky road. Bare masse sjokolade, karamell, smør, nøtter og godsaker. Vi har allerede bakt marengs, dobbel porsjon, men de var borte samme dag som vi bakte dem. Så gode var de visstnok. Så nå prøver jeg å bake noe som ikke forsvinner med en gang. Storebror liker nemlig ikke sjokolade, og Lillebror er allergisk mot kakao. Så litt strategisk har jeg vært i dagens baking. Pepperkakehus skulle vi også bake i dag, men Lillebror kom inn døra med verdens største verandaleppe og heftig allergisk reaksjon, muligens etter å ha spist en is med appelsin. Eller kakao i sjokoladen på isen. Akkurat det er litt uklart. Så planen om pepperkakehus utgikk i dag.

Men alle julegaver er kjøpt inn, og mange pakket inn i løpet av helgen. Huset er ryddet, og mamma kjente det nesten ikke igjen da hun var på besøk. Men det er ni dager igjen til jul, og det beste av alt er at halvparten av dem er fridager! Så det skal nok bli tid til både aking, baking, gløgg og julekort.

Første søndag i advent

I år har jeg gjort noe som jeg har sagt at jeg aldri skal gjøre: lage pakkekalender.

Jeg lagde pakkekalender én gang for mange år siden, men da var Storebror litt for liten til å sette ordentlig pris på det. Siden har begge gutta fått både pepperkakekalender og Lego- eller sjokoloadekalender, og vært veldig fornøyd med det. Men i år, av en eller annen grunn, insisterte de på pakkekalender. Jeg ga meg, og dermed: pakkekalender på veggen!

Jeg er jo enig i at nå når den først henger der, er det veldig koselig. En gammel gardinstang pyntet med granbar og masse pakker, det gir julestemning som bare det! Det eneste som mangler nå er selve adventsstaken. Den er litt ulik fra år til år, og denne julen hadde jeg sett for meg litt mose, granbar og noen fine kuler. Jeg trenger bare den mosen..

Men jeg skal nok klare å improvisere litt, så vi kan tenne ett lys i dag, første søndag i advent.