TV-serier jeg har sett i det siste

Jeg skal ikke nekte for at det har blitt en del serier og TV-titting i tiden jeg har vært syk og ligget mye på sofaen ;)

Jeg pleier å høre mye på podcast, og har laget to lister tidligere med anbefalinger, de finner du HER og HER, men nå som jeg ikke har kjørt bil til jobb, har jeg hørt mye mindre på podcast. Jeg har derimot fått en veldig hang til dokumentarer, helst om mennesker som har utrettet noe stort, for deretter å gå på trynet, eller med handling fra 80- og 90-tallet. 90-tallet er veldig i vinden for tiden, og jeg ser at jeg også syns det er morsomt å se serier fra min egen ungdomstid, gjerne ispedd litt penger, glamour og dop. Jeg forsøker å tipse om serier kanskje ikke alle har sett, og som ikke dukket opp på forsiden av min Netflix hvertfall. Flere av seriene har jeg måttet lete litt etter. Håper du finner noe du har lyst til å se, og legg gjerne igjen en kommentar om du fant noe du ikke har sett enda!

Chippendales - sex, dop og mord, NRK: Hvem husker vel ikke Chippendales? Jeg husker hvertfall godt de mannlige stripperne fra min egen ungdomstid. Jeg mener de også var i Oslo på et tidspunkt, og at det var stor ståhei. Men at historien om Chippendales inneholder så mye drama, og til og med mord, det var jeg ikke klar over. Serien er utrolig bra syns jeg, og tar for seg hele historien fra starten av, med innslag av mye kroppsolje, hockeysveis, tangatruser og jokking. Absolutt underholdende!

Kokain - cowboyene: kongene av Miami, Netflix: Noe av det absolutt beste jeg har sett på lenge. Jeg likte denne dokumentaren så godt, at jeg til og med så deler av den om igjen, fordi jeg måtte vise den til mannen! Willy Falcon og Sal Magluta er barndomsvenner, og starter i det små med å selge hasj i Florida. Men før de vet ordet av det, har de beveget seg oppover næringskjeden, og leker katt og mus med politiet, fra kyst til kyst. Historien inneholder noen helt drøye tvister, og fantastiske skildringer av hvilke sjanser de tok for å holde seg utenfor politiets rekkevidde. Fortalt av personer som satt midt oppi det hele. Her er det mye høyt hår, gullkjeder, cubanske rytmer, stjerneadvokater og myyyee hvitt pudder. Elsket denne!

Kid 90, NRK: Hvem husker vel ikke Punky Brewster? Om du vokste opp på 90-tallet, må du bare se denne filmen! Den er nydelig, hjerteskjærende og utrolig godt fortalt. Kanskje ikke så rart, da Leonardo DiCaprio er executive producer. Soleil Moon Frye, som spilte Punky, hadde med seg et kamera hvor enn hun gikk, gjennom store deler av 90-tallet. Hun var en enorm barnestjerne, og vennene hennes var gjerne andre barnestjerner. Både, Brian Austin Green, Mark Wahlberg, Stephen Dorff, David Arquette og en hel bønsj andre 90-tallsstjerner er med i denne dokumentaren som viser et unikt innblikk i Soleil sitt liv, men fortalt slik at den også er gjenkjennelig for oss andre som var unge på 90-tallet. Det er så mye råmateriale her, at man nesten føler man er tilbake i tiden hvor alle hadde Doc Martens, og hvor det var kult å røyke.

Casablancas The man who loved women, Netflix: Denne dokumentaren tar for seg John Casablancas, mannen som grunnla Elite Models og som fant opp supermodellen. Interessant fortalt av Casablancas selv, og spesielt fascinerende å se post metoo.

Hitting the apex, Netflix: Dokumentar om de seks raskeste motorsykkelførerne, og deres jakt på verdensmestertittelen. Som gammel motorsyklist, er jeg kanskje mer interessert i denne historien enn mange andre, men dokumentaren gir et så godt bilde av hva det koster av tid, energi, penger og oppofrelse for å bli best i noe. Brad Pitt er fortellestemmen, i denne dokumentarer som viser lidenskap, glede og sorg og mye fart på en veldig fin måte.

Framing John DeLorean og John DeLorean Mogulen og myten, begge på Netflix: Du vet den bilen i “Tilbake til fremtiden?” Det er en DeLorean. På Netflix er det hele to dokumentarer om denne fascinerende personen, som kom fra ingenting, jobbet seg opp i General Motors, for deretter å starte sitt eget bilmerke, med en helt spesiell bil i rustfritt stål. Glamour, Hollywood, penger og en vakker kone er ingredienser i denne historien, i tillegg til en helt spesiell bil.

Historien bak - Danbury Thrashers, Mardy Fish, Christy Martin, Netflix: Netflix har en serie som heter “Historien bak,” som tar for seg ulike personer innenfor sportens verden, mennesker som har en spennende og annerledes historie. De tre jeg mener er best i denne serien, er historien om Christa Martin, en kvinnelig bokser og hennes brutale liv, både i og utenfor ringen. Mardy Fish har en utrolig spennende historie om psykisk helse innenfor tennissporten. Historien om Danbury Thrashers, et hockeylag med en noe spesiell filosofi er mer å regne for en true crime, og utrolig festlig på alle mulig måter.

Legendariske førstedamer, NRK: Jeg elsker alt som har med kongehuset og presidenter å gjøre. I denne serien møter vi noen av de mest kjente og inspirerende førstedamene; Jackie Kennedy, Hillary Clinton, Nancy Reagan, Eleanor Roosevelt, Michelle Obama og Lady Bird Johnson. Veldig interessant serie, da man ser pressidentskapet fra en litt annen vinkel enn det vi vanligvis gjør.

Badboy - milliardærer: India, Netflix: Dokumentarserie som tar for seg tre ulike utrolig rike indiske businessmenn, og deres vei mot toppen, og deretter deres rimelig harde fall ned igjen. Igjen; glamour, diamanter, enorm rikdom, fine fly og hus. Super interessant og spennende.

Kanskje du fant noe annet å se på enn det som ligger på Topp 10-listen til Netflix ;)

Et år med mange mål

Overalt i sosiale medier, nyheter og på blogger bugner det av nyttårsforsett, og hvordan man skal bli et bedre menneske så fort klokken har slått midnatt på nyttårsaften. Heldigvis er det også mange som deler det budskapet jeg heller mer mot: at man allerede er god nok som man er, men at et nytt år er en fin tid for å gjøre opp status, kanskje gjøre noen endringer i rutinene, eller endre fokus litt.

Jeg legger et veldig krevende 2021 bak meg, og tar nå fatt på et helt nytt 2022. Og for at ikke 2022 bare skal bli en reprise av fjoråret ( vi vet jo alle at å gjøre endringer ikke er en enkel prosess), så har jeg tatt noen grep og faktisk gjort en ordentlig jobb for meg selv, spesielt det siste halve året. Jeg har tatt en ordentlig titt på hva jeg trenger å utvikle og jobbe mer med, for å rett og slett ha det bedre med meg selv og de rundt meg.

Jeg har ingen nyttårsforsetter som typisk begynner med “jeg skal slutte å…” Eller “jeg skal bli flinkere til…” De forsettene er som regel glemt så fort siste rakett har sluknet, i tillegg syns jeg det er mye mer motiverende å ha noen ordentlige mål å strekke seg mot. Spesielt å visualisere hvordan livet skal se ut om ett år, eller ti år, syns jeg er en fin øvelse. Da ser jeg tydelig hva jeg tenker er viktig når jeg er femti (om ti år altså, ikke ett, phu!) Og hvor jeg har lyst til å være. Å ha noen hårete mål å strekke seg etter, og å også ha noen kortsiktige og fullt oppnåelige mål for eksempel en måned frem i tid, er en fin miks som gjør at man raskt kan føle at man er på rett vei.

Til jul fikk jeg denne utrolig fine boken av min beste venninne! Den heter “Planlegg for dine drømmer - ett år med muligheter” og er rett og slett en planner eller kalender med et veldig motiverende utgangspunkt. Den er lagt opp med en spalte for hver dag, med kolonner for å notere ukens mål, hva du er takknemlig for hver dag og hva du har gjort for helsen din. Den har også noen veldig fine sider innimellom, hvor du kan utdype mål for hver måned, reflektere over måneden som gikk, eller notere andre ting. Jeg startet med den første øvelsen, og satte opp tankekart både for året, og for ti år frem i tid. Nå er jeg kanskje over gjennomsnittet glad i tankekart, og bruker det mye i jobben min, men dette syns jeg var veldig fint og nyttig! Det var også overraskende å se at mye av det jeg så for meg ti år frem i tid, faktisk er mulig å starte å jobbe mot allerede nå. Det var veldig motiverende syns jeg. Jeg er usikker på om jeg skal bruke boken for å planlegge ukene, eller som en dagbok. Hittil har jeg brukt den som en dagbok, og jeg syns det fungerer fint. Målet er å kunne se at små skritt i riktig retning hver dag, kan gjøre en stoooor forskjell på en uke, en måned, et år.

Dette er ikke reklame, kun et hot tips for andre som kanskje er i samme fase som meg, og som trenger en vakker bok for å holde styr på alle tankene.

Første uke unnagjort - OG vi overlevde!

Da var vi igang! Vi har overlevd den første uken i det nye året, og kommet oss til helg! Det har vært to trøtte tryner den siste uken, det er jammen tøft å komme inn i rutinene igjen. Jeg jobber hardt for at vi skal ha noen rutiner som gjør hverdagen litt enklere, og nå er det på tide å komme ordentlig inn i dem igjen.

Jeg har vært sykmeldt i et par måneder, og jeg har brukt tiden hjemme til å forsøke å innarbeide enkelte rutiner jeg syns hjelper i en hektisk hverdag. For meg er middagslaging en skikkelig stor utfordring. Jeg er i utgangspunktet ikke så glad i å lage mat, og på travle ettermiddager hvor alle er slitne og veldig sultne, er det ekstra vanskelig. Jeg har derfor satt opp ukesmeny på søndagene, og fått alle matvarene levert på døra på mandag. Ikke noe revolusjonerende akkurat, men jeg ser at dette bare er en rutine vi må fortsette med. Ikke bare er det mye lettere enn å handle alt selv, vi kan spare en del penger på det også. Og så lenge jeg vet hva jeg skal lage til middag, og i tillegg vet at jeg har alt jeg trenger, da klarer jeg å kose meg med å lage middag, gjerne mens jeg ser på en serie på macen samtidig ;)

Dagen i dag startet med måking av veldig mye snø på gårdsplassen, før vi tok med Lillebror ut på skøyter. Da vi kom inn igjen var vi så kalde og slitne alle mann, at vi sovnet foran tven. En ordentlig lat lørdag, med andre ord. Jeg hadde mange planer for dagen, men i dag ba kroppen min meg om å ta det med ro. Så da gjorde jeg det. Det er nemlig én rutine jeg jobber hardt med å innarbeide, og som er helt essensiell for at 2022 skal bli et litt enklere år for meg enn det 2021 var: nemlig å lytte mer til kroppen min.

Hei 2022!

Det kan se ut som jeg har blitt en slags høytidsblogger.

Et blunk, en sving og noe som ligner et kvarter, så var det plutselig gått en hel høst. Vi har tilbakelagt jul og nyttår, og kommet oss inn i et helt nytt år! Hei 2022!

Høsten har vært lang og tung syns jeg, med generelt dårlig form på grunn av en kropp som ikke har spilt på lag. Jeg har stått på venteliste for å få fjernet livmor på grunn av endometriose og adenomyose lenge, og i starten av november ble jeg endelig operert. Dessverre fikk jeg omtrent alle komplikasjoner man kan få i ettertid, og det måtte en re-operasjon og fire sykehusinnleggelser til, før det nå endelig ser ut som jeg er på bedringens vei. Jeg er fremdeles sliten, og tar dagene mye med ro. Julen er fin, men man kommer liksom ikke unna at det er litt jobb. Så da de viktigste juledagene var overstått, kjente jeg at kroppen virkelig trengte hvile. I romjulen har jeg gjort minimalt, kun vært på små turer med gutta, og tilbragt mest tid på sofaen.

Nå går denne ferien brått mot en slutt, med skolestart for gutta på mandag. Jeg er sykmeldt fremdeles, og skal bruke januar på å komme meg ordentlig på beina igjen. 2021 var et krevende år for meg, hvor jeg fikk meg noen smeller, noen rett høyre og et par dytt i ryggen. Men 2021 viste seg også å bli et år hvor jeg lærte mye om meg selv. Gjennom motgangen ser jeg tydeligere hvor jeg må gjøre en ekstra innsats i livet mitt, eller kanskje heller hvor innsatsen min ikke er nødvendig. Jeg har tatt en ikke helt frivillig, men høyst nødvendig pause, en liten reboot av meg selv. Jeg er først og fremst utrolig motivert for hva jeg ser på som mange nye muligheter i 2022, og jeg har også fått en ny motivasjon for å blogge litt igjen! Om ikke annet, er dette en dagbok for meg selv, hvor jeg kan sette ord på noe av det som foregår i hverdagen og livet mitt. Om det fins noen som leser dette som ikke er mamma, blir jeg veldig glad om du vil legge igjen en liten kommentar!

Godt nytt år til deg som er innom!