Ny hverdag. Igjen

Plutselig var det enda en ny hverdag å venne seg til. Gutta har hatt første skoledag i dag, og det gikk veldig fint. De var begge strålende fornøyde da de kom hjem, til tross for at det regnet kraftig hele dagen. Lillebror er meget opptatt av å skulle sjekke værmeldinga, og insisterer på at vi må inn på Yr flere ganger om dagen. I kveld var han spesielt fornøyd, for det er meldt opphold og fint på onsdag, selv om det først var meldt regn. Som han sier selv: “du vet mamma, det kan fort snu.” Raringen.

I dag var det tidlig opp for alle mann, matpakker skulle smøres, regntøy, sko og ekstra skift skulle finnes frem. Føltes som det var en liten evighet siden sist. Vi voksne har fremdeles hjemmekontor, men jeg beveger meg litt mer ut på byggeplass, rett og slett for å holde noen av prosjektene lettere igang.

Da ettermiddagen og kvelden kom, merket vi godt at det hadde vært et litt annet tempo i dag. Og selv om vi “bare” har hatt hjemmekontor, er vi trøtte og slitne i dag begge to. Det får meg til å tenke på hverdagen slik vi har kjent den før corona. Hvor vi kunne legge lang reisevei, kø, stressende jobbdager, fotballtreninger, lavt blodsukker og raske middager til listen over alt man skulle igjennom på én dag. Den lille stemmen langt bak i hodet som hvisker “hvordan orket du det…?” Den tror jeg det er viktig å lytte til. Nei, vi skal ikke ha hjemmekontor for alltid, vi skal tilbake til kontoret og mer produktive dager enn det vi har akkurat nå. Men det må da være mulig å kombinere en produktiv arbeidshverdag med mer familietid og færre må-ting som skaper stress?

Å prøve å kombinere de to i livet mitt fremover, det er hvertfall mitt mål.

OG: jeg har klart å trykke mitt første ordentlige linotrykk! Et par mer eller mindre vellykede forsøk ble lagt ut på Instagram, men nå har jeg fått det ordentlig til. Og det ble ganske så fint, om jeg skal si det selv! Viser det i morgen :)