Mitt første linotrykk

Etter litt prøving og feiling har jeg klart å lage mitt aller første linotrykk!

Og slik så linoen ut da jeg hadde skåret den ferdig. Masse mønster og små, tynne streker jeg var usikker på om kom til å synes på trykket.

Første forsøk ble litt sånn halvveis, da jeg brukte vanlig akrylmaling. Akrylmaling tørker for fort, så da rekker man ikke å trykke før det har tørket. Men jeg kunne hvertfall se konturene av noe som kunne bli fint. Jeg kjøpte meg linoleumsmaling, og da gikk det mye bedre.

Kjempemorsomt å få det til, og å få til et såpass detaljert mønster første gang jeg forsøkte er jeg ganske stolt av. Litt selvskryt må være lov.

Jeg er allerede godt i gang med et nytt trykk, og denne gangen skal det bli et blomstrende og vårlig trykk. Jeg måtte tegne med lit sort tusj for å tydeligere se mønsteret ;)

Gleder meg til å få denne ferdig!

Ny hverdag. Igjen

Plutselig var det enda en ny hverdag å venne seg til. Gutta har hatt første skoledag i dag, og det gikk veldig fint. De var begge strålende fornøyde da de kom hjem, til tross for at det regnet kraftig hele dagen. Lillebror er meget opptatt av å skulle sjekke værmeldinga, og insisterer på at vi må inn på Yr flere ganger om dagen. I kveld var han spesielt fornøyd, for det er meldt opphold og fint på onsdag, selv om det først var meldt regn. Som han sier selv: “du vet mamma, det kan fort snu.” Raringen.

I dag var det tidlig opp for alle mann, matpakker skulle smøres, regntøy, sko og ekstra skift skulle finnes frem. Føltes som det var en liten evighet siden sist. Vi voksne har fremdeles hjemmekontor, men jeg beveger meg litt mer ut på byggeplass, rett og slett for å holde noen av prosjektene lettere igang.

Da ettermiddagen og kvelden kom, merket vi godt at det hadde vært et litt annet tempo i dag. Og selv om vi “bare” har hatt hjemmekontor, er vi trøtte og slitne i dag begge to. Det får meg til å tenke på hverdagen slik vi har kjent den før corona. Hvor vi kunne legge lang reisevei, kø, stressende jobbdager, fotballtreninger, lavt blodsukker og raske middager til listen over alt man skulle igjennom på én dag. Den lille stemmen langt bak i hodet som hvisker “hvordan orket du det…?” Den tror jeg det er viktig å lytte til. Nei, vi skal ikke ha hjemmekontor for alltid, vi skal tilbake til kontoret og mer produktive dager enn det vi har akkurat nå. Men det må da være mulig å kombinere en produktiv arbeidshverdag med mer familietid og færre må-ting som skaper stress?

Å prøve å kombinere de to i livet mitt fremover, det er hvertfall mitt mål.

OG: jeg har klart å trykke mitt første ordentlige linotrykk! Et par mer eller mindre vellykede forsøk ble lagt ut på Instagram, men nå har jeg fått det ordentlig til. Og det ble ganske så fint, om jeg skal si det selv! Viser det i morgen :)

Linotrykk in progress

Linotrykk-prosjektet mitt går faktisk fremover, og jeg er godt på vei til å få ferdig mitt første trykk.

Jeg syns det er så tilfredsstillende å skrape bort lag etter lag og få frem nye mønstre. Jeg har ikke gjort dette på over tjue år, så jeg aner ikke om jeg skraper bort nok, hvor dypt jeg må lage mønsteret for at det skal synes eller noe av det tekniske. Jeg bare lærer mens jeg går. Målet er å bli ferdig i løpet av helgen, slik at jeg kan gjøre et par prøvetrykk.

Gleder meg skikkelig til å prøve å trykke. Kanskje går dette ordentlig på trynet. Eller kanskje jeg får til noe fint?

Årets første sommerdag

Dette må bare sies, men herregud, for et sinnsykt vær!

Sol fra morgen til kveld, og så hett på terrassen at det er umulig å være der over lengre tid. I går hadde vi årets første grilling, med alt som hører til, og gutta insisterte på å grille marshmallows til dessert.

Vår lille, sorte hund har også varme dager nå, og vil helst ligge i gangen i trekken fra ytterdøra. Jeg tok med meg både henne og kamera på en ordentlig kveldstur i går, og det var så deilig! Tenk å kunne gå i shorts inne i skogen i april!

Målet var å finne hvitveis, og det fant vi i mengder. De aller fineste vårblomstene syns jeg, og en av mine absolutte favoritter.

Måtte dette vare lenge lenge!

Å lære noe nytt

På listen over ting jeg hadde lyst til å få gjort mer av i 2020, står blant annet flere kjæresteturer, invitere til middagsselskap, gå på konsert og på kino. Ingen av disse tingene er mulig å gjennomføre akkurat nå, men jeg har et annet punkt på listen min som jeg hadde tenkt til å starte med nå. Og det punktet er å lære seg noe nytt. Da jeg skrev listen visste jeg ikke helt hva det nye skulle være, men nå har jeg funnet ut at jeg har lyst til å prøve å lære meg lino-trykk. Jeg husker at vi lagde og trykket et par lino-trykk da jeg gikk på form og farge på videregående, og jeg syns det var utrolig morsomt. Også er det noe med den trykte overflaten som er så fint. Det skal liksom være litt naivt og sjarmerende, noe som passer meg bra.

Så nå har jeg kjøpt meg linoleumsplater, verktøy og rulle. Og jeg drømmer om å oversette noen av blomstertegningene mine til et trykk. Utfordringen er å kun jobbe med positiv og negativ form, i tillegg til at man må tenke speilvendt. Og det man skjærer bort forblir papirets farge, mens det som står igjen blir trykket. Hjelp, dette krever litt hjerneceller, usikker på om hjernen min er helt klar for dette :)

Jeg har hvertfall begynt å tenke på hva jeg skal teste å trykke først, og for tiden er jeg utrolig fascinert av blomster og typiske japanske malerier av bølger og hav. Vi får se hva jeg får til, stay tuned! :D

Vafler og rydding i solskinn

Påskeferien er riktignok litt annerledes, men den er fin allikevel! Vi koser oss med turer i skogen og langs veien med Zimba, vi har stekt vafler på terrassen, vi spiser appelsiner og hoppet på den nye trampolina. Været har også vært helt nydelig, det har kun vært grått og regnet i dag.

Terrassen har fått seg en liten vask, og hekken mot naboen er stusset. Jeg har fortsatt med ryddeprosjektet mitt, og har kommet et godt stykke på vei i den store boden. Det meste er sortert i nye, rene kasser, ogalle eksene har fått dymo-navnelapp på seg. Å leke med dymoen er egentlig det morsomste med hele sorteringen...

Jeg bor sammen med en som får helt fnatt når jeg setter igang sånne intense ryddeperioder. Det blir så veldig rotete når det står på, men sånn må det nesten bli når man skal igjennom sekstifire ulike telysestaker, og boller og fat herfra til evigheten. Derfor prøver jeg å ta litt hensyn, og ha et par dagers opphold mellom hver gang det står på ;) Jeg er nemlig ikke helt ferdig i boden enda, men jeg tenkte jeg skulle prøve å komme meg igjennom i morgen. Deilig å kunne stryke det av listen før påskeferien er over.

Jeg hadde store ambisjoner om å få lagt ut det fineste av det jeg har til salgs på Tise eller Finn, men jeg orket faktisk ikke å ta bilder og styre med henvendelser og å sende ting i posten. Jeg tror denne isolasjonen har gjort meg enda mer folkesky enn tidligere! Istedenfor har jeg pakket fire store esker med pynteting, vaser, krystall og alt mulig rart og satt i garasjen til neste loppemarked. Mye av det er veldig fine ting, så kanskje vi kan støtte det lokale musikkorpset med å gi dem ting de kan tjene litt penger på. Jeg håper hvertfall loppemarkedene er tilbake om ikke så altfor lenge.

Håper din påske er fin!

Slik var korona - før vi glemmer det

Jeg er helt sikker på at jeg har lyst til å huske detaljer fra denne tiden i isolasjon senere, og jeg har en tendens til å glemme så fort! Jeg er redd jeg kommer til å glemme alle de rare detaljene om jeg ikke skriver dem ned nå, derfor kommer det nå en liten liste over tiltak, rare konsekvenser og hverdagen i denne isolasjonens tid. Selv om vi ikke er helt på den andre siden av denne krisen enda, måtte jeg bare notere noen punkter nå.

Så, here goes:

• Skolene ble stengt og hjemmekontor anbefalt for alle torsdag 12. mars. Fredag 13. mars hamstret alle (ikke vi) mat. Det var milevis med kø i butikkene.

• Alle hamstret dopapir, for det var det man trodde det kom til å gå tomt for. Det gikk tomt for gjær etter omtrent tre uker.

• I butikkene var det klistremerker på gulvene som indikerte at man skulle holde avstand på minst én meter.

• Alle skulle holde seg mest mulig hjemme, og holde avstand på minst to meter til de man ikke bor sammen med.

• Flytrafikken og landegrensene ble stanset.

• Ingen fikk lov til å overnatte annet sted enn i sin egen hjemkommune.

• Hyttefolket ble i harnisk da de ikke fikk lov til å dra på hytta i påsken.

• Folk dro allikevel til hyttene sine, og sov på hotell for å omgå loven om å ikke overnatte på hyttene.

• Noen fikk bot for å trosse tiltakene og arrangere fest.

• Folk forsøkte å dra på Harry-handel, og ble stoppet på grensen.

• Konserter ble streamet live på nettet.

• Barn tegnet regnbuer og skrev “alt blir bra” og hang i vinduer.

• Bamser ble satt i vinduskarmer, så barn kunne gå på bamsejakt i nærmiljøet.

• Verden gikk fort tom for munnbind.

• Barn kunne få ha én fast lekekompis. De skulle helst leke ute, med minst to meter avstand.

• Alle hadde ryddige hager.

• Alle ryddet i boden, kjelleren, garderoben, loftet (inklusiv meg).

• Folk stod opp mot fire timer i kø for å komme seg på avfallsstasjonene da disse åpnet med begrensede åpningstider.

• Hjemmetrening og jogging ute fikk en ny vår.

• Alle så dokumentaren “Tiger King,” en gave til folket.

• Venninnekvelder og fester ble holdt over video.

• Lærere gjorde en enorm innsats og utviklet undervisningsopplegg og hadde undervisning over nett.

• Hundene levde et lykkelig liv med eierne hjemme døgnet rundt.

Dette er de punktene jeg kommer på nå, og det er helt sikkert noen jeg har glemt. I tillegg kommer det jo til flere ettersom dagene går. Legg gjerne igjen en kommentar om du har noen punkter jeg har glemt!

Påskeferie!

Selv om dagene glir litt i hverandre, er det godt med påskeferie nå!

Litt mindre å holde på med i løpet av en dag, ingen skolejobbing, og etter denne dagen, veldig lite jobb på meg. Bare litt å følge opp de siste to dagene før helt fri.

Jeg har planer om å gire opp ryddeprosjektet mitt litt, og få ryddet ut av boden (og kanskje loftet, iiik). Men jeg legger ikke noe press på meg. Orker jeg, så er det fint, hvis ikke, så er det ingen krise. Det er rart med det, denne tilværelsen gir ikke alltid rom for enormt pågangsmot.

Vi får se hva dagene bringer. De siste dagene har vi gjort typiske helgeting; drukket god kaffe, spist deilig lunsj, Einar har kost seg med gitarene sine, og vi andre har stort sett sklidd rundt i huset.

Det blir spennende å se hva de nye tiltakene blir, og om skolene åpner etter påske. Jeg tror ikke det, så vi belager oss på fortsatt noen uker hjemme.

Men før det, skal vi ha en hyggelig hjemmepåske, og med de fine dagene foran oss tror jeg det er på tide å få ut terrassemøblene.

Tilstedeværelse

Denne nye situasjonen har gitt meg gaven av tilstedeværelse. Jeg er mye mer tilstede.

 Jeg føler at jeg har en helt annen frihet nå enn det jeg har i den vanlige hverdagen. Vi spiser når vi er sultne, tar en pause når vi trenger det og jobber når jobben krever det. Ja, vi tilbringer alle døgnets timer sammen, men vi er jo ikke i samme rom hele dagen. Da hadde vi blitt tussete hele gjengen, tror jeg. Men vi er alle innenfor husets fire vegger. Og det er en trygghet og ro i det.

Jeg har lengtet etter en pause lenge. En reboot. Jeg har endelig fått det. Jeg vet det kan høres egoistisk ut, og jeg vil selvfølgelig ikke at noen skal være syke fordi jeg ønsker en pause, men når situasjonen allikevel er slik den er, prøver jeg å leve mer på den måten hverdagen nå krever. Så mye av det vi gjør i løpet av en dag eller uke er preget av rutiner, og nå når disse rutinene ikke er tilstede lenger, har jeg en unik mulighet til å leve mer som jeg vil. Leve mer som familien min har behov for, bare leve mer.

Og for meg betyr ikke det å reise til fjerne steder (som uansett er umulig nå) eller hoppe i fallskjerm. For meg betyr det å være mer nær. Å ha tid til å se og gjøre alle de små tingene som man ikke har mulighet til å stoppe opp ved i den vanlige hverdagen. For meg betyr det å ligge sammen med Lillebror på sofaen bare fordi han sier at det er så trygt når mamma ligger der sammen med ham. Å sovne litt når man er trøtt og høre de trygge lydene av at det pusles rundt i huset. At det skramler i en oppvaskmaskin, noen roper og ZImba tripper rundt på gulvet.

Så tenk om jeg kan ha lagt meg til noen andre vaner og rutiner i løpet av denne perioden? Tenk om vi alle kan endre perspektivet litt i løpet av denne perioden? Endre perspektivet fra mer, fortere, større, nyere. Til nærere, varmere, snillere og saktere? For man skal ikke kimse av at man kan føle seg ganske liten og ubetydelig når man ser hvor fort samfunnet kan stoppe helt opp. Da kan det være godt å føle seg ekstra nær de man har rundt seg.