En annerledes bursdag

Verdens visstnok aller fineste dag er over. Lillebror har bursdag, og blir åtte år i dag! Og når han nå kryper opp i senga si, er det med et smil om munnen etter en hel drøss med takknemlige klemmer, koser og kyss til oss foreldre. Fordi han har fått sitt største ønske oppfylt; han har fått en hamster!

Vi var i utgangspunktet ikke helt begeistret for idéen med hamster. Vi har en vilter hund, og en hamster er aktiv på nattestid, ikke dagtid. I tillegg skal vi ha med oss begge dyrene, inklusiv bagasje og fire personer i én bil nordover på sommerferie. Nei, hamster, det kan vi ikke ha.

Er det ikke rart det der? Vi, foreldrene, tror vi har kontrollen. Vi vet best, vi har bestemt oss. Ingenting kan rikke oss. Neida. Så kommer de tårevåte ønskene. Bønnene. Tryglingen med runde øyne og hevede øyenbryn. Vææææærsåååsnill mammaaaa!

Ja, la oss bare si: det ble hamster.

Vi hadde ett kriterium. Han skulle jobbe godt på skolen. Bli bedre til å sette ord på følelser. Som sinne og urettferdighet. Bli flinkere til å gi seg selv ros. Være stolt av seg selv. Tørre å spørre om hjelp når han trengte det. Vi har en kvikk og oppegående åtteåring. Noen ganger litt for rask for sitt eget beste. Han tenker så store tanker at han kan skremme både seg selv og oss. Han er skarp. Både i matte og i tunge. Har en velutviklet ironisk sans og perfekt komisk timing.

Han lager nye tekster på kjente melodier. Med utgangspunkt i hva han holder på med i øyeblikket. Han er sta og egen, og kan drille sin egen vilje inn i en gråstein. Omtrent som faren.

Han er snill. Så utrolig snill. Han spør klassekamerater som går alene om de vil leke. Han elsker babyer. Passe på, ha omsorg for. Han klatrer. Opp skrenter og stammer. En ny hjelpelærer spurte hovedlæreren da de var på tur i skogen: “kan han være så høyt oppe i det treet?” “Jada,” svarte hovedlæreren. “Det er Birk det.”