Korona-shaming og godteri i posten

Jobb, litt skole, jobb, litt skole, litt lunsj, litt jobb igjen, lufte hund, handle litt, og sånn går nu dagan.. Det mest slitsomme er at det er lite kontinuitet. Jeg blir stadig avbrutt i arbeidsoppgaver av noen som trenger hjelp med noe, noen som er sultne eller trenger en luftetur (stort sett hunden). Konsentrasjonsarbeid er det verste nå. Oppgaver som jeg vanligvis bruker kort tid på så lenge jeg kan sperre meg inne med hodetelefoner, kan jeg plutselig bruke en hel dag på. Men jeg tror ikke jeg er den eneste som har det sånn.

Jeg anser meg selv som heldig. Jeg har fremdeles en jobb å gå til, unger som sjelden krangler, og en mann som lager ostebriks til lunsj. For å være ærlig, setter jeg pris på denne pausen. Jeg tror hele verden trenger denne pausen. En pause til å innse at vi kan endre ting om vi ønsker, vi kan ta vare på jorden vår og vi kan ta vare på oss selv. Vi kan sette ned nivået et par hakk og bruke mer tid på det vi har lyst til, det handler stort sett om prioriteringer og å innse at man faktisk har mulighet til å endre ting.

Jeg håper at alle kan se at de er en del av et større hele, og ta denne dugnaden på alvor. Ikke “skal bare en liten tur på jobb, eller møte noen venner eller i et kort, liiiiite møte.” Kan ikke alle bare innse at det lille du kan bidra med hjelper? At å holde seg borte fra ting som ikke er helt nødvendig kan være livsviktig for noen?

Har du ikke lyst til å komme på den andre siden av denne krisen og si at du var en av de som fulgte retningslinjene og bidro til det gode for hele samfunnet? Jeg tror det kommer til å bli et skille. Jeg er stort sett ikke tilhenger av noen form for shaming, men jeg tror absolutt at om du ikke isolerer deg nå og følger retningslinjene, vil du bli sett ned på når denne krisen er over. Jeg bare nevner det.

Og når det kommer til ting som er helt nødvendig: du kan bestille det meste på nettet nå, til og med godteri, fordi du ikke ville dra på Sparkjøp og kjøpe det selv ;)