Ny hverdag. Igjen

Plutselig var det enda en ny hverdag å venne seg til. Gutta har hatt første skoledag i dag, og det gikk veldig fint. De var begge strålende fornøyde da de kom hjem, til tross for at det regnet kraftig hele dagen. Lillebror er meget opptatt av å skulle sjekke værmeldinga, og insisterer på at vi må inn på Yr flere ganger om dagen. I kveld var han spesielt fornøyd, for det er meldt opphold og fint på onsdag, selv om det først var meldt regn. Som han sier selv: “du vet mamma, det kan fort snu.” Raringen.

I dag var det tidlig opp for alle mann, matpakker skulle smøres, regntøy, sko og ekstra skift skulle finnes frem. Føltes som det var en liten evighet siden sist. Vi voksne har fremdeles hjemmekontor, men jeg beveger meg litt mer ut på byggeplass, rett og slett for å holde noen av prosjektene lettere igang.

Da ettermiddagen og kvelden kom, merket vi godt at det hadde vært et litt annet tempo i dag. Og selv om vi “bare” har hatt hjemmekontor, er vi trøtte og slitne i dag begge to. Det får meg til å tenke på hverdagen slik vi har kjent den før corona. Hvor vi kunne legge lang reisevei, kø, stressende jobbdager, fotballtreninger, lavt blodsukker og raske middager til listen over alt man skulle igjennom på én dag. Den lille stemmen langt bak i hodet som hvisker “hvordan orket du det…?” Den tror jeg det er viktig å lytte til. Nei, vi skal ikke ha hjemmekontor for alltid, vi skal tilbake til kontoret og mer produktive dager enn det vi har akkurat nå. Men det må da være mulig å kombinere en produktiv arbeidshverdag med mer familietid og færre må-ting som skaper stress?

Å prøve å kombinere de to i livet mitt fremover, det er hvertfall mitt mål.

OG: jeg har klart å trykke mitt første ordentlige linotrykk! Et par mer eller mindre vellykede forsøk ble lagt ut på Instagram, men nå har jeg fått det ordentlig til. Og det ble ganske så fint, om jeg skal si det selv! Viser det i morgen :)

Linotrykk in progress

Linotrykk-prosjektet mitt går faktisk fremover, og jeg er godt på vei til å få ferdig mitt første trykk.

Jeg syns det er så tilfredsstillende å skrape bort lag etter lag og få frem nye mønstre. Jeg har ikke gjort dette på over tjue år, så jeg aner ikke om jeg skraper bort nok, hvor dypt jeg må lage mønsteret for at det skal synes eller noe av det tekniske. Jeg bare lærer mens jeg går. Målet er å bli ferdig i løpet av helgen, slik at jeg kan gjøre et par prøvetrykk.

Gleder meg skikkelig til å prøve å trykke. Kanskje går dette ordentlig på trynet. Eller kanskje jeg får til noe fint?

Årets første sommerdag

Dette må bare sies, men herregud, for et sinnsykt vær!

Sol fra morgen til kveld, og så hett på terrassen at det er umulig å være der over lengre tid. I går hadde vi årets første grilling, med alt som hører til, og gutta insisterte på å grille marshmallows til dessert.

Vår lille, sorte hund har også varme dager nå, og vil helst ligge i gangen i trekken fra ytterdøra. Jeg tok med meg både henne og kamera på en ordentlig kveldstur i går, og det var så deilig! Tenk å kunne gå i shorts inne i skogen i april!

Målet var å finne hvitveis, og det fant vi i mengder. De aller fineste vårblomstene syns jeg, og en av mine absolutte favoritter.

Måtte dette vare lenge lenge!

Vafler og rydding i solskinn

Påskeferien er riktignok litt annerledes, men den er fin allikevel! Vi koser oss med turer i skogen og langs veien med Zimba, vi har stekt vafler på terrassen, vi spiser appelsiner og hoppet på den nye trampolina. Været har også vært helt nydelig, det har kun vært grått og regnet i dag.

Terrassen har fått seg en liten vask, og hekken mot naboen er stusset. Jeg har fortsatt med ryddeprosjektet mitt, og har kommet et godt stykke på vei i den store boden. Det meste er sortert i nye, rene kasser, ogalle eksene har fått dymo-navnelapp på seg. Å leke med dymoen er egentlig det morsomste med hele sorteringen...

Jeg bor sammen med en som får helt fnatt når jeg setter igang sånne intense ryddeperioder. Det blir så veldig rotete når det står på, men sånn må det nesten bli når man skal igjennom sekstifire ulike telysestaker, og boller og fat herfra til evigheten. Derfor prøver jeg å ta litt hensyn, og ha et par dagers opphold mellom hver gang det står på ;) Jeg er nemlig ikke helt ferdig i boden enda, men jeg tenkte jeg skulle prøve å komme meg igjennom i morgen. Deilig å kunne stryke det av listen før påskeferien er over.

Jeg hadde store ambisjoner om å få lagt ut det fineste av det jeg har til salgs på Tise eller Finn, men jeg orket faktisk ikke å ta bilder og styre med henvendelser og å sende ting i posten. Jeg tror denne isolasjonen har gjort meg enda mer folkesky enn tidligere! Istedenfor har jeg pakket fire store esker med pynteting, vaser, krystall og alt mulig rart og satt i garasjen til neste loppemarked. Mye av det er veldig fine ting, så kanskje vi kan støtte det lokale musikkorpset med å gi dem ting de kan tjene litt penger på. Jeg håper hvertfall loppemarkedene er tilbake om ikke så altfor lenge.

Håper din påske er fin!

Slik var korona - før vi glemmer det

Jeg er helt sikker på at jeg har lyst til å huske detaljer fra denne tiden i isolasjon senere, og jeg har en tendens til å glemme så fort! Jeg er redd jeg kommer til å glemme alle de rare detaljene om jeg ikke skriver dem ned nå, derfor kommer det nå en liten liste over tiltak, rare konsekvenser og hverdagen i denne isolasjonens tid. Selv om vi ikke er helt på den andre siden av denne krisen enda, måtte jeg bare notere noen punkter nå.

Så, here goes:

• Skolene ble stengt og hjemmekontor anbefalt for alle torsdag 12. mars. Fredag 13. mars hamstret alle (ikke vi) mat. Det var milevis med kø i butikkene.

• Alle hamstret dopapir, for det var det man trodde det kom til å gå tomt for. Det gikk tomt for gjær etter omtrent tre uker.

• I butikkene var det klistremerker på gulvene som indikerte at man skulle holde avstand på minst én meter.

• Alle skulle holde seg mest mulig hjemme, og holde avstand på minst to meter til de man ikke bor sammen med.

• Flytrafikken og landegrensene ble stanset.

• Ingen fikk lov til å overnatte annet sted enn i sin egen hjemkommune.

• Hyttefolket ble i harnisk da de ikke fikk lov til å dra på hytta i påsken.

• Folk dro allikevel til hyttene sine, og sov på hotell for å omgå loven om å ikke overnatte på hyttene.

• Noen fikk bot for å trosse tiltakene og arrangere fest.

• Folk forsøkte å dra på Harry-handel, og ble stoppet på grensen.

• Konserter ble streamet live på nettet.

• Barn tegnet regnbuer og skrev “alt blir bra” og hang i vinduer.

• Bamser ble satt i vinduskarmer, så barn kunne gå på bamsejakt i nærmiljøet.

• Verden gikk fort tom for munnbind.

• Barn kunne få ha én fast lekekompis. De skulle helst leke ute, med minst to meter avstand.

• Alle hadde ryddige hager.

• Alle ryddet i boden, kjelleren, garderoben, loftet (inklusiv meg).

• Folk stod opp mot fire timer i kø for å komme seg på avfallsstasjonene da disse åpnet med begrensede åpningstider.

• Hjemmetrening og jogging ute fikk en ny vår.

• Alle så dokumentaren “Tiger King,” en gave til folket.

• Venninnekvelder og fester ble holdt over video.

• Lærere gjorde en enorm innsats og utviklet undervisningsopplegg og hadde undervisning over nett.

• Hundene levde et lykkelig liv med eierne hjemme døgnet rundt.

Dette er de punktene jeg kommer på nå, og det er helt sikkert noen jeg har glemt. I tillegg kommer det jo til flere ettersom dagene går. Legg gjerne igjen en kommentar om du har noen punkter jeg har glemt!

Påskeferie!

Selv om dagene glir litt i hverandre, er det godt med påskeferie nå!

Litt mindre å holde på med i løpet av en dag, ingen skolejobbing, og etter denne dagen, veldig lite jobb på meg. Bare litt å følge opp de siste to dagene før helt fri.

Jeg har planer om å gire opp ryddeprosjektet mitt litt, og få ryddet ut av boden (og kanskje loftet, iiik). Men jeg legger ikke noe press på meg. Orker jeg, så er det fint, hvis ikke, så er det ingen krise. Det er rart med det, denne tilværelsen gir ikke alltid rom for enormt pågangsmot.

Vi får se hva dagene bringer. De siste dagene har vi gjort typiske helgeting; drukket god kaffe, spist deilig lunsj, Einar har kost seg med gitarene sine, og vi andre har stort sett sklidd rundt i huset.

Det blir spennende å se hva de nye tiltakene blir, og om skolene åpner etter påske. Jeg tror ikke det, så vi belager oss på fortsatt noen uker hjemme.

Men før det, skal vi ha en hyggelig hjemmepåske, og med de fine dagene foran oss tror jeg det er på tide å få ut terrassemøblene.

Tilstedeværelse

Denne nye situasjonen har gitt meg gaven av tilstedeværelse. Jeg er mye mer tilstede.

 Jeg føler at jeg har en helt annen frihet nå enn det jeg har i den vanlige hverdagen. Vi spiser når vi er sultne, tar en pause når vi trenger det og jobber når jobben krever det. Ja, vi tilbringer alle døgnets timer sammen, men vi er jo ikke i samme rom hele dagen. Da hadde vi blitt tussete hele gjengen, tror jeg. Men vi er alle innenfor husets fire vegger. Og det er en trygghet og ro i det.

Jeg har lengtet etter en pause lenge. En reboot. Jeg har endelig fått det. Jeg vet det kan høres egoistisk ut, og jeg vil selvfølgelig ikke at noen skal være syke fordi jeg ønsker en pause, men når situasjonen allikevel er slik den er, prøver jeg å leve mer på den måten hverdagen nå krever. Så mye av det vi gjør i løpet av en dag eller uke er preget av rutiner, og nå når disse rutinene ikke er tilstede lenger, har jeg en unik mulighet til å leve mer som jeg vil. Leve mer som familien min har behov for, bare leve mer.

Og for meg betyr ikke det å reise til fjerne steder (som uansett er umulig nå) eller hoppe i fallskjerm. For meg betyr det å være mer nær. Å ha tid til å se og gjøre alle de små tingene som man ikke har mulighet til å stoppe opp ved i den vanlige hverdagen. For meg betyr det å ligge sammen med Lillebror på sofaen bare fordi han sier at det er så trygt når mamma ligger der sammen med ham. Å sovne litt når man er trøtt og høre de trygge lydene av at det pusles rundt i huset. At det skramler i en oppvaskmaskin, noen roper og ZImba tripper rundt på gulvet.

Så tenk om jeg kan ha lagt meg til noen andre vaner og rutiner i løpet av denne perioden? Tenk om vi alle kan endre perspektivet litt i løpet av denne perioden? Endre perspektivet fra mer, fortere, større, nyere. Til nærere, varmere, snillere og saktere? For man skal ikke kimse av at man kan føle seg ganske liten og ubetydelig når man ser hvor fort samfunnet kan stoppe helt opp. Da kan det være godt å føle seg ekstra nær de man har rundt seg.

Korona-shaming og godteri i posten

Jobb, litt skole, jobb, litt skole, litt lunsj, litt jobb igjen, lufte hund, handle litt, og sånn går nu dagan.. Det mest slitsomme er at det er lite kontinuitet. Jeg blir stadig avbrutt i arbeidsoppgaver av noen som trenger hjelp med noe, noen som er sultne eller trenger en luftetur (stort sett hunden). Konsentrasjonsarbeid er det verste nå. Oppgaver som jeg vanligvis bruker kort tid på så lenge jeg kan sperre meg inne med hodetelefoner, kan jeg plutselig bruke en hel dag på. Men jeg tror ikke jeg er den eneste som har det sånn.

Jeg anser meg selv som heldig. Jeg har fremdeles en jobb å gå til, unger som sjelden krangler, og en mann som lager ostebriks til lunsj. For å være ærlig, setter jeg pris på denne pausen. Jeg tror hele verden trenger denne pausen. En pause til å innse at vi kan endre ting om vi ønsker, vi kan ta vare på jorden vår og vi kan ta vare på oss selv. Vi kan sette ned nivået et par hakk og bruke mer tid på det vi har lyst til, det handler stort sett om prioriteringer og å innse at man faktisk har mulighet til å endre ting.

Jeg håper at alle kan se at de er en del av et større hele, og ta denne dugnaden på alvor. Ikke “skal bare en liten tur på jobb, eller møte noen venner eller i et kort, liiiiite møte.” Kan ikke alle bare innse at det lille du kan bidra med hjelper? At å holde seg borte fra ting som ikke er helt nødvendig kan være livsviktig for noen?

Har du ikke lyst til å komme på den andre siden av denne krisen og si at du var en av de som fulgte retningslinjene og bidro til det gode for hele samfunnet? Jeg tror det kommer til å bli et skille. Jeg er stort sett ikke tilhenger av noen form for shaming, men jeg tror absolutt at om du ikke isolerer deg nå og følger retningslinjene, vil du bli sett ned på når denne krisen er over. Jeg bare nevner det.

Og når det kommer til ting som er helt nødvendig: du kan bestille det meste på nettet nå, til og med godteri, fordi du ikke ville dra på Sparkjøp og kjøpe det selv ;)

Stue i sol og uke nummer to i isolasjon

En av de fineste tingene med å være hjemme akkurat nå, er at alt blir lysere og mer vårlig. Sola varmer faktisk og det er lyst til langt ut på ettermiddagen. Tenk om vi skulle vært i isolasjon i slutten av november, med mørke og kulde hele dagen! Hjelpes!

Under ryddebonansaen i helgen var verandadøra stort sett åpen og lunsjen ble inntatt i på terrassen med sola i ansiktet. I dag har jeg vært på jakt etter hvitveis, men jeg har ikke funnet noen enda. Men snaaaart! Gleder meg til grøfteblomstersesongen starter for fullt!

Uke nummer to er i gang med hjemmekontor, lekser og familietid. Denne isolasjonen har mange likhetstrekk med en ferie, syns jeg. Første uken er litt rar og føles stressende, andre uken er man liksom litt inn i det, og dagene begynner å gå fort. I morgen får vi vel noen nye retningslinjer i forhold til hvor lenge skolene skal være stengt, jeg regner med det blir til over påske i første omgang.

Håper alle der ute holder seg hjemme, holder seg friske og holder ut med hverandre.

Hverdagsliv i koronaens tid

Det er noe med denne formen for hverdag som appellerer til meg. En form for sakte hverdag. Det er mange ting man skal gjøre, men allikevel er det annen ro. Det er mulig å ta en tur til lensene midt på dagen. Når sola er som varmest og himmelen som blåest. Det er knapt noe vann igjen i Glomma, i påvente av vårflommen, og lange, nakne sandbanker viste seg å være lykke for en liten hund som kan løpe uten bånd.

Vi ser allerede tegn til at menneskehetens påtvungne endrede livsførsel påvirker jorda vår. Vannet har aldri vært så rent i kanalene i Venezia, det er delfiner i vannet der ingen kan huske at det har vært noen før. Hva skjer med forurensning når bilene ikke lenger står i stampe på fire, seks, ti-filers motorveier? Eller når flytrafikken er minimal? Kan en måned eller to med andre, sunnere måter å leve på, gi så store utslag på naturen at vi faktisk kan gjøre varige endringer?

Og hva med det livet som er oss alle nærmest? Familien? Vi lever nærmere, roligere, vi lytter mer, kanskje skaper vi mer, snakker mer, hører på mer musikk. Nå er det tid til å være stille. Til å tenke, og til å bare være. Kan denne tiden vise oss at vi ikke trenger så mye? At vi kan handle i nærmiljøet, feriere i Norge, skape noe av det vi allerede har i garasjen? Være kreativ og fornøyd med mindre?

Jeg håper det, og jeg tror det. Hvertfall gjelder dette for min familie. Jeg har aldri hatt noe ønske eller behov for å ta med barna mine til hverken syden eller noe annet ekstravagant sted. Jeg syns Lollo og Bernie er forferdelige greier, og jeg fikser ikke å feriere som en saueflokk. Jeg liker best å være hjemme, ordne ting sammen, rydde, leke og gå hverandre på nervene innimellom. Det er ingenting annet jeg trenger enn det.

Uten å bli helt overtroisk, tror jeg noe måtte skje. Å hele tiden skulle prestere mer, være mer effektiv, rekke mer og gjøre mer, det må nå et tak til slutt. På et eller annet vis, måtte dette jaget roe seg ned. Over kjøkkenbordet hjemme har vi snakket om dette lenge. Behovet for å leve mer, jobbe for å leve, og ikke omvendt. Vi hadde allerede tatt et bra valg for vår familie, og hadde bestemt oss for å ta permisjon fra jobben, og guttene ut av skolen fra begynnelsen av mai, for å være fire måneder i Nord-Norge. Med dette viruset og litt andre omstendigheter, så viste det seg å ikke være mulig. Guttene kan ikke miste så mye skolegang.

Men på samme måte som vårt avbrekk i Nord-Norge skulle være en annerledes og nærere måte å leve på, blir også denne korona-tilværelsen en reboot. En mulighet til å tenke godt igjennom; hvordan vil egentlig jeg leve livet mitt?

En annerledes bursdag

Verdens visstnok aller fineste dag er over. Lillebror har bursdag, og blir åtte år i dag! Og når han nå kryper opp i senga si, er det med et smil om munnen etter en hel drøss med takknemlige klemmer, koser og kyss til oss foreldre. Fordi han har fått sitt største ønske oppfylt; han har fått en hamster!

Vi var i utgangspunktet ikke helt begeistret for idéen med hamster. Vi har en vilter hund, og en hamster er aktiv på nattestid, ikke dagtid. I tillegg skal vi ha med oss begge dyrene, inklusiv bagasje og fire personer i én bil nordover på sommerferie. Nei, hamster, det kan vi ikke ha.

Er det ikke rart det der? Vi, foreldrene, tror vi har kontrollen. Vi vet best, vi har bestemt oss. Ingenting kan rikke oss. Neida. Så kommer de tårevåte ønskene. Bønnene. Tryglingen med runde øyne og hevede øyenbryn. Vææææærsåååsnill mammaaaa!

Ja, la oss bare si: det ble hamster.

Vi hadde ett kriterium. Han skulle jobbe godt på skolen. Bli bedre til å sette ord på følelser. Som sinne og urettferdighet. Bli flinkere til å gi seg selv ros. Være stolt av seg selv. Tørre å spørre om hjelp når han trengte det. Vi har en kvikk og oppegående åtteåring. Noen ganger litt for rask for sitt eget beste. Han tenker så store tanker at han kan skremme både seg selv og oss. Han er skarp. Både i matte og i tunge. Har en velutviklet ironisk sans og perfekt komisk timing.

Han lager nye tekster på kjente melodier. Med utgangspunkt i hva han holder på med i øyeblikket. Han er sta og egen, og kan drille sin egen vilje inn i en gråstein. Omtrent som faren.

Han er snill. Så utrolig snill. Han spør klassekamerater som går alene om de vil leke. Han elsker babyer. Passe på, ha omsorg for. Han klatrer. Opp skrenter og stammer. En ny hjelpelærer spurte hovedlæreren da de var på tur i skogen: “kan han være så høyt oppe i det treet?” “Jada,” svarte hovedlæreren. “Det er Birk det.”

Hjemmekontor og jålete kaffe

Herregud, for en rar tid vi er inne i.

Som omtrent resten av Norge, jobber jeg hjemmefra, med de utfordringer som følger med det. I tillegg har jeg unger hjemme som jeg skal være lekekamerat, pedagogisk lærer og kantineansatt for. Jeg aner et nytt område som potensielt kan være en artig og overraskende kilde til å føle at man ikke strekker til og gi dårlig samvittighet (spesielt for oss mammaer). Her er det ikke måte på hva man skal rekke over.

Første dag med hjemmekontor hadde vi fredag i forrige uke, og den første dagen gikk helt fint. Alle var bare litt overrasket over den nye tilværelsen, og det ble mye Playstation mens vi voksne fikk unna det som måtte gjøres før helgen. Første ordentlige dag har gått med til litt lekser, noen videomøter, prøve å sysselsette gutta litt innimellom, og også noen lange timer. Jeg syns egentlig det har gått helt fint, men det kan nok bli noen lange uker ut av det her. Heldigvis har vi gutter som leker godt sammen, og som er noenlunde selvgående. Ære være skole og flinke lærere. Hva skal vi gjøre uten dem?

Det som bekymrer meg mest, er å faktisk ha en jobb å gå tilbake til når alt dette er over. Jeg føler mitt yrke er sårbart, da vi er avhengige av at flere andre næringer går fremover. Eiendomsbransjen må gå videre og inngå nye kontrakter og prosjektere eksisterende arbeid videre, og byggebransjen må også gå videre som normalt. Akkurat nå er jeg usikker på begge bransjene, hvor stor villighet det er til å inngå nye kontrakter og bruke penger på eksisterende prosjekter, og i tillegg består byggebransjen av mange utlendinger som antakeligvis drar hjem til sine egne land, og ikke vet helt når de får komme tilbake. Det er stor usikkerhet, og jeg syns det er ubehagelig.

Forhåpentligvis bidrar de drastiske tiltakene til at dette går raskt tilbake til normalen, og at vi alle kan gå tilbake til jobb igjen i god tid før sommeren. Men jeg er usikker (og noe pessimistisk i utgangspunktet) og tror dette kan vare mye lenger enn det optimistene tror. Det er ikke så mye annet å gjøre enn å håpe og tro, og dra prosjektene videre der vi kan.

Og stakkars Lillebror som blir åtte år i morgen. Det blir hverken barne- eller voksenbursdag her, men vi skal forsøke å gjøre dagen så fin som vi kan for ham. Vi forsøker å holde oss inne, men jeg tror en av oss må ut med han en tur i butikken og kjøpe en gave han har ønsket seg i veeeeldig lang tid.

Så her fortsetter vi meg hjemmekontor og jålete kaffe, vasker hender, holder oss inne og hører på Erna (som Lillebror insisterte på at vi måtte etter pressekonferansen i dag). Håper du gjør det samme.

De beste True Crime podcastene

Jeg anser meg selv for å være en meget ivrig podcast-lytter.

De fleste kjøreturer eller turer med hunden tilbringes med en podcast på øret. Jeg lytter mest til podcaster innenfor True Crime sjangeren, men det lurer seg inn enkelte andre podcaster innimellom.

Men stort sett: skumle, groteske og sjokkerende? Da kan du banne på at jeg har hørt dem.

Og etter å ha hørt ganske så mange av dem, er det enkelte ting jeg liker bedre enn andre.

Jeg er glad i cold cases. Saker som har stått uløst i mange år, som noen begir seg ut på å finne løsning på. Spesielt de fra åtti- og nittitallet liker jeg. Om produksjonen er god, er det noe med hele stemningen av en litt annen tid (min barndom) som skildres. Ingen hadde mobiltelefoner, det var en enklere tid, ungene løp rundt ute uten oppsyn fra tidlig morgen til sene kvelden. Om podcasten i tillegg er krydret med tidsriktig musikk, blir jeg ekstra glad.

Jeg liker selvfølgelig de som foregår i “real time,” hvor podcasten tar en overraskende vending underveis fordi noe uventet skjer, eller nye spor dukker opp. I enkelte tilfeller er podcasten med på å løse krimsaken, og det er jo som jul og bursdag på én gang for en ivrig podcast-lytter som meg. Uten å røpe hva som skjer, er “Up and Vanished” sesong 1 og “S-Town,” podcaster som gjør at du har lyst til å gå med ørepropper i ørene døgnet rundt.

Jeg syns de er ekstra spennende, de som handler om en kjent sak man har lest mye om i mediene, som for eksempel “Believed,” som handler om Larry Nassar, legen for det amerikanske olympiske turnlaget, som forgrep seg på unge jenter i flere tiår. “The Drop Out” er en annen podcast om en mye omtalt sak. Genierklærte Elizabeth Holmes og hennes selskap Theranos, skulle redde verden, og hvordan det hele kræsjet katastrofalt i løpet av et øyeblikk er en helt utrolig historie.

Jeg har laget en liste med noen av de podcastene jeg har hørt, og som jeg gjerne anbefaler videre. Rekkefølgen er vilkårlig, så heng med:

S-town: Denne er på min topp tre liste over de beste podcastene jeg har hørt. Og det er ikke usannsynlig at den er på første plass faktisk. Helt fantastisk fortelling om en typisk “bygdeoriginal,” som har en hemmelighet han vil dele. Uventede ting skjer, og historien ender med å inneholde en skattejakt og de rareste mysteriene du kan tenke deg. Anbefales på det varmeste. Pluss for å ha en sympatisk host.

In the Dark, sesong 1: Historien om forsvinningen av Jacob Wetterling for omtrent 30 år siden, er både skummel og hjerteskjærende. Da jeg hørte denne, ble jeg sittende i bilen ti minutter etter at jeg hadde kommet frem, fordi jeg ikke klarte å slutte å høre.

Slow Burn, sesong 2: Dette er sagaen om Bill Clinton og Monica Lewinsky. Fortalt på en lettfattelig måte, med mange flere detaljer enn jeg hadde hørt før. Lytter du til denne, forstår du hvordan Linda Tripp passer inn i det hele. Jeg husker godt da dette skjedde midt på 90-tallet. Det mest fascinerende for meg, er hvor annerledes jeg ser på denne saken i dag, enn det jeg (og alle andre) gjorde den gang. Dette var lenge før #metoo og før vi snakket høyt om seksuelt maktmisbruk, og måten Monica Lewinsky ble behandlet på, gjør vondt langt inn i sjela å høre på nå.

Up and Vanished, sesong 1: En undersøkende journalist forsøker å nøste i en cold case hvor en unge kvinne ved navn Tara Grinstead forsvant sporløst i Georgia, USA. Som tidligere nevnt, podcasten tar noen høyst uventede vendinger, og er absolutt verst å lytte til. Hosten har en ganske irriterende stemme, men det kommer seg litt ut i sesongen. Hold ut!

Uncover Escaping NXIVM, sesong 1: Husker du Allison Mack? Hun som spilte den smarte journalisten i Smallville? Denne saken handler om en sex-kult forkledd som en selvhjelpsgruppe. En gruppe ledet av Keith Raniere og hvor Allison Mack var en viktig figur. Historien er fortalt av en kvinne som ønsket å komme seg ut av kulten og hva hun opplevde. Ytterst fascinerende og skremmende å høre på.

Someone Knows Something, sesong 2: Journalisten David Ridgen og moren til forsvunnede Sheryl Sheppard forsøker å løse mysteriet om hvor Sheryl Sheppard ble av i 1998.

Someone Knows Something, sesong 4: En bombe blir sendt til et familiehjem og dreper Wayne Greavette. David Ridgen forsøker igjen å løse et mysterium.

En mörk historia - Svarta Änkan og Arbogakvinnan: Dette er en podcast som tar for seg kriminalsaker i Sverige, og disse to sakene er både utrolige og triste. Historiene forteller begge to om mennesker med absolutt ingen empati, som utnytter og manipulerer mennesker for egen vinning. Ekstra spennende at det er mye førstehåndsopptak, som f eks fra rettssaker og samtaler med familiemedlemmer.

Crimetown:En mafiahistorie fra Providence, Rhode Island. I typisk mafiastil, er det flust av korrupsjon, våpen, politikk og spenning.

Teachers Pet: En helt utrolig historie om en kjekk, gift lærer/footballer i Australia som forfører sin unge student samtidig som hans kone beleilig nok forsvinner under mystiske omstendigheter. Saken er nesten 40 år gammel, og å høre om hvordan en seksten år gammel jente kunne flytte inn sammen med en voksen mann, er fascinerende. Dette er en av de podcastene som har direkte innvirkning på virkeligheten, og denne saken er enda ikke over. Veldig spennende!

Genereation Why: Enkeltstående episoder med avsluttende krimhistorier. Spennende å høre på som “venteepisoder” når jeg ikke har noe annet nytt å høre på. Historiene er både gamle og nye, løst og uløst.

The Drop Out: Som nevnt tidligere er dette historien om Elizabeth Holmes og hennes selskap Theranos, som skulle redde verden ved hjelp av enkel testing av blod. Raskt kommer det frem at Theranos selger “luft,” og Elizabeth sitt fall fra tronen, er det mest fascinerende med hele historien. Finnes også som serie på Netflix.

The Shrink Next Door: Journalisten forteller historien om hvor langt det kan gå når en psykolog bryter tilliten til pasientene sine og manipulerer og utnytter dem. Nesten så utrolig at det er vanskelig å tro at det er sant. Vi hørte på denne i sommerferien mens vi beiset sommerhuset vårt, og endte med å rope til høyttaleren flere ganger.

Bear Brook: En av de siste podcastene jeg har hørt, og en veldig bra en! Ordentlig åttitallsstemning i denne makabre fortellingen om fire lik som blir funnet i to tønner i Bear Brook State Park i New Hampshire. Også en historie med real life utvikling, noe jeg syns er veldig spennende! Ikke google før du begynner å lytte.

The Clearing: Den sjeldne historien om en datter som frykter at faren er en morder, - og får rett. Fascinerende fortellinger om å leve med en far som viser seg å være noe helt annet enn hva man tror.

Believed: Den grusomme historien om Larry Nassar. Legen for det amerikanske olympiske turnlaget forgrep seg på små jenter så langt tilbake noen kan huske. Med utgangspunkt i rettssaken hvor han ble dømt til 175 år, får vi høre fra flere av ofrene. Vondt å høre på, men så lærerikt og spennende.

The Last Days of August: En litt annerledes podcast enn de jeg pleier å høre. August er en pornostjerne som tar sitt eget liv etter å ha vært i en feide på Twitter. I forbindelse med saken og podcasten, kommer det frem flere hemmeligheter knyttet til bransjen hun var en del av.

Dirty John: En talentfull interiørarkitekt blir lurt trill rundt av den sjarmerende John. I løpet av kort tid har han tatt over omtrent hele hennes liv, både karrieremessig, økonomisk og familiemessig. Noe som får store følger for døtrene hennes. Også en serie på Netflix.

Over My Dead Body: En stygg skilsmisse utarter seg på verst tenkelige vis, og familiehemmeligheter kommer frem i lyset. Spennende sak som ligger nære i tid, og som antakeligvis ikke er over enda.

Akkurat nå hører jeg på “Chasing Cosby,” om Bill Cosby og hans overgrep. Jeg har gitt den noen episoder, men jeg syns den hopper litt forstyrrende i tid uten at det gis ordentlig beskjed om det. I tillegg syns jeg det er ubehagelig å høre detaljerte fortellinger om de grove overgrepene han har utført. Jeg er nok tøffere når det kommer til kaldblodige mord, men slike ondskapsfulle overgrep mot kvinner syns jeg er vanskelig å høre på. Samtidig hører jeg “på Truth and Lies - Jeffrey Epstein,” men den er også litt i samme gata. Den er lettere å høre på enn “Chasing Cosby” syns jeg, da den handler mye om de økonomiske sidene ved saken, som jeg syns er veldig interessant.

Når jeg får for mye av det groteske og skumle, skrur jeg gjerne på “Comments by Celebs.” Julie og Emma holder meg oppdatert på det siste innenfor kjendisverdenen -over there. Hvem har sagt hva til hverandre på sosiale medier, hvem har blitt sammen og hva hadde kjendisene på seg på den røde løperen. Lettbeint og ganske morsomt.

Her hjemme har jeg hørt mye på “Harm & Hegseth,” men jeg begynner å bli fryktelig lei av den litt kleine kjemien dem i mellom. Den ene har blitt litt for høy på seg selv, og den andre har blitt en slags fan. Du kan gjette hvem som er hvem ;)

Men den aller beste norske podcasten nå er uten tvil Guro & Guru. Guro Fostervoll og psykolog Caspar snakker sammen om fine, vanskelige og viktige ting. Alt går i et behagelig, rolig tempo, og jeg har mange ganger spolt tilbake for å høre de fantastiske betraktningene til psykolog Caspar om igjen. Om jeg har en litt tøff dag, har jeg det alltid litt bedre etter å ha kjørt noen mil med disse to på øret.

Jeg håper du fikk noen nye innspill til hva du kan høre på, og jeg blir veldig glad om du vil tipse meg om noe nytt jeg kan høre på mens jeg står i kø!

Prosjekt Baderom

Nå altså. Nå må det bare skje. Prosjekt BADEROM må endelig få luft under vingene og lanseres!

Omtrent på denne tiden i fjor var jeg også skråsikker i min sak: badene våre skulle pusses opp i 2019. Nå, ett år senere er badene like forferdelige, og jeg kjenner at det begynner å gå på livskvaliteten løs. Badene våre er fra midten av åttitallet og var det eneste vi ikke pusset opp da vi flyttet inn for åtte år siden.

Nå holder de faktisk ikke lenger, og vi er rett og slett nødt til å få satt dem i stand. I samme slengen vil jeg flytte noen vegger for å lage et walk-in closet i tilknytning til soverommet vårt, og legge til et bad i andre etasje for gutta.

Tegningene er nesten ferdige, og har vært det lenge. Det er bare latskap at jeg ikke har klart å ferdigstille dem. Men denne helgen er målet å lage ferdig tegningene og beskrivelsen, slik at vi kan få inn noen tilbud. For hva denne herligheten kommer til koste, vil jeg ikke tenke på engang.

Men nå drømmer jeg stort sett daglig om et deilig soverom med rolige farger og mykt teppe på gulvet. En garderobe hvor jeg faktisk får plass til klærne mine, og et bad hvor dusjen fungerer. Jeg har konseptet sånn noenlunde klart. Hvertfall i hodet.

Det hjelper jo ikke at jeg i tillegg har blitt helt opphengt i å rydde. Jeg har lyst til å få orden i rekkene, en gang for alle, da jeg syns vi bruker altfor mye tid på rydding. Det er bare det at det er så lite tilfredsstillende å rydde i et hus som trenger oppussing og et løft både her og der. Etter åtte år med små barnehender på alle overflater, trenger både stue og kjøkken et malingsstrøk. Bod og loft er flyt til randen av leker, gamle klær, telt og cder. Håpet er at vi kan sette igang jobben med badene, også kan vi selv utføre de andre tingene.

Det er mulig det også er et sikkert vårtegn at ryddelysten kommer snikende ;)

Søndag, skogstur, sol og belgiske vafler

En fin og rolig helg går mot en ny uke.

Helgen startet med Disney On Ice for gutta som var der sammen med tante og onkel. Kjempestas, og begge gutta kræsjet momentant da vi kom hjem sent fredag kveld. Ellers har vi tatt det med ro, avbrutt av en barnebursdag, en kinotur med Farfar, litt rydding og skogstur med Zimba. En deilig og fin helg hjemme.

Nydelig sol, lett rim på bakken og fine bakker å løpe i!

Zimba begynner å bli så flink til å gå tur, og vi øver hver dag, inspirert av det samme tv-programmet som alle andre hundeeiere; “Fra bølle til bestevenn” på NRK. Jeg syns jeg møter mange flere hundeeiere som gir kommandoer og øver med godbiter når jeg er ute på tur nå, enn det jeg gjorde for noen måneder siden, hehe

Zimba får løpe litt uten bånd når hun er på tur med meg. Hun tar seg noen runder rundt trærne, også kommer hun pilende tilbake igjen. Hun går aldri langt, og hun er så flink.

I dag ble det belgiske vafler til frokost. Eller formiddagsmat, kan vi kanskje kalle det. En hit blant de tobeinte, og den firbeinte var ikke akkurat noe mindre gira på vafler. Stort sett googler jeg bare en ny oppskrift på belgiske vafler hver gang jeg lager det, men denne gangen ble røra så fin, så jeg måtte notere meg oppskriften til neste gang:

Straks en ny uke, håper den blir fin!

Siste feriedag for denne gang

Sånn! Da var det meste klart, tror jeg. Siste feriedag for denne gang, og de siste dagene har jeg ryddet, kastet og vasket for et nytt år. Jeg vet hvor hektisk hverdagen er, så det å starte året med litt orden i rekkene, gir sjelefred. Siste rest av julepynt er ute, og Storebror lurte på hvor i all verden juletreet var blitt av. Det har jo vært ute av huset i fire dager allerede, så de er ordentlige oppvakte de jeg lever med…

Jeg har ryddet i boden, tømt klesskapene til gutta for klær som ikke passer lenger, kjørt til nærmeste Røde Kors-boks med hvertfall seks poser med klær, vasket kjøleskapet og vasket fett fra alle åpne hyller på kjøkkenet. På vaskerommet er det helt tomt, men jeg har ingen forhåpninger om at det vil vare så veldig lenge. Gutta har fått nye matbokser, og vi er klare for hverdagen igjen! Den største utfordringen blir nok å få oss alle opp før klokken sju om morgenen. Vi har sovet til både ti og elleve i ferien, -og hjelp, hvordan skal dette gå??

Kontor, hobby, musikkrommet er også klar for et nytt år. Stappet med gitarer, bilder, bøker og hobbyting, står det klart til både lekselesing og jobbing. Kom arbeidslyst - ta meg med storm!

OK. Det skjedde jo hyggelige ting i 2019 også da.

Jeg syns plutselig at den siste bloggposten ble litt negativ, så da måtte jeg ta et lite dykk ned i arkivet, og se hvilke fine og positive ting som også skjedde i 2019.

For i tillegg til at det var et litt røft år, skjedde det jo også mange hyggelige ting. Året består jo faktisk av 365 dager, og ingen av dem er like.

Så: her kommer noen highlights:

Bryllup i India!

Vi var så heldige å bli invitert i bryllup i India, og for en tur! Vi bodde på et gammelt fort, med absolutt all tenkelig luksus tilgjengelig. Vi fikk være med på både tradisjonell indisk bryllupsseremoni, og mer vestlig bryllupsfeiring. Helt fantastisk, og noe som ga minner for livet.

Oppussing av sommerhus på Tysnes

Vi pusset opp vårt fantastiske sommerhus Haugen i løpet av en hektisk uke. Deretter hadde vi fire helt nydelige uker med ferie på verdens fineste plass.

På den gamle bloggen kan du se mange innlegg med før og etter-bilder. Gå for eksempel inn HER.

Dyrket valmuer i hagen

Etter at drivhuset mitt ble tatt av vinden (ikke på den romantiske måten) i 2018, har det ikke blitt så mye dyrking som jeg skulle ønske. Lykken var derfor stor da jeg klarte å dyrke frem min favorittblomst valmuer, i tillegg til en hel blomstereng med blomster i min egen hage.

Familien

Mange fine øyeblikk med de som betyr mest, og i tillegg fikk vi oss hund!

Nå tror jeg at jeg er ferdig med årets vareopptelling, og er klar for at 2020 kan begynne!

Velkommen 2020. Så innmari!

Nå var det virkelig på tide å kunne bla om til et nytt år på kalenderen. Jeg er så ferdig med 2019, og dette året kan bare ta seg en bolle.2019 har bydd på så mange utfordringer, eller skal jeg være ærlig og si at det har vært et helt jævlig år? Så mange rundt meg har opplevd store, livsomveltende ting som selvfølgelig har påvirket dem, men også meg i stor grad. Kanskje mer enn jeg trodde da jeg stod midt i det. Det har vært triste og vonde opplevelser, og det har vært som om de har kommet trillende som perler på en snor. Hverdagen har vært tøff og krevende, og vi har virkelig fått kjenne på hva det vil si at kjærligheten, hverdagen og livet er skjørt (for en klisjé! Men noe blir vel ikke en klisjé med mindre det er sant?).

Det å “bikke” over i et nytt år gir alltid litt ekstra rom for ettertanke. Det er som om man har fått en ny sjanse. En sjanse til å starte om igjen. Prøve igjen. Fjoråret bød på noen ordentlig dype daler, og før juleferien kjente jeg at jeg var sliten. Juleferien kom ikke et sekund for tidlig.

Så når jeg sitter her og tar vareopptelling av 2019, hva skal jeg ta med meg videre til 2020, og hva kan godt få lov til å bli værende igjen i fjor?

Jeg skal fortsette å holde meg unna sosiale medier. Omtrent halvveis ut i 2019 lot jeg Instagram seile sin egen sjø, og for en bra beslutning! Å tilbringe mindre tid på sosiale medier, har uten tvil gjort meg godt. Å ikke være så opptatt av hva alle andre driver med til enhver tid, og ikke sammenligne livet sitt med alt en ser på sosiale medier, er virkelig en befrielse. Så det er en helt åpenbar ting jeg tar med meg videre.

Når man tråkler seg igjennom de mørke dalene, oppdager man plutselig at det er noen som går der sammen med en. Min aller nærmeste holdt meg i hånden, selv når jeg snublet meg litt gjennom livet. Jeg har også fått noen nye nære, fine vennskap gjennom et tøft år, og de jeg hadde fra før består fremdeles. Å oppdage at det er mange som er glad i en, selv når man har det vanskelig, gjør at man får tillatelse til å bli litt gladere i seg selv også. Jeg skal fortsette med å framsnakke meg selv til meg selv, og bli bittelitt gladere i den personen jeg er.

Jeg skal spise flere middager sammen med familien min, gå lengre turer med hunden, ta flere bilder, oppleve mange netter med midnattssol, velge noen kule fliser til badene mine, plukke grøftekantbuketter, lage pai med bringebær, ake i akebakken, kjefte på slappe unger, gjøre lekser og fortsette å ligge på sofaen med god samvittighet. Helt konkret var det visst ikke så mye å legge igjen i 2019. Det handler vel om at alt man opplever, både trist og fint, gjør en til et litt klokere, mer sammensatt og reflektert menneske.

Og ja, en ting til jeg skal fortsette med i 2020 er å blogge! Det gir meg så mye glede og inspirasjon å både ta og redigere bildene mine, og å prøve å sette sammen en tekst. Kort eller lang. Overflatisk eller personlig. Og som du ser, denne bloggen er helt ny. Jeg har blogget i nesten ni år, men da på en annen plattform. HER kan du finne min gamle blogg. Jeg følte at tiden var inne for å endre litt i utseendet på bloggen, og gjøre den litt enklere. Jeg vil ikke ha så mye staffasje. Kun bilder og tekst. Jeg håper du vil følge meg videre her, og legg gjerne igjen en like eller en kommentar om du føler for det. Jeg blir veldig glad for å høre fra deg!

2020 må bare komme og ta meg med storm! Hvem vet hva dette året vil inneholde av medgang og motgang?

Jeg vet hvertfall at jeg ikke knekker så lett, så 2020, jeg er klar!